Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev av 03.07.2015 med vedlagt høringsbrev. Vi er enig i at hensynet til en uttrykkelig regulering av bortvisningsgrunnlaget tilsier at det inntas en særskilt hjemmel til å bortvise utlendinger som ikke er EØS-borgere (av hensyn til grunnleggende nasjonale eller utenrikspolitiske hensyn), jf. forslaget til endringer i utlendingsloven (utl) § 126 første ledd annet punktum.

I høringsbrevet er det bl.a. foreslått at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne fatte vedtak om bortvisning av så vel tredjelandsborgere som EØS-/EFTA-borgere i saker som omhandler grunnleggende nasjonale interesser. I saker som gjelder EØS-/EFTA-borgere er det foreslått en frist for å fatte bortvisningsvedtak på inntil 7 dager etter innreise, jf. ordlyden i forslagene til endringer i utlendingsforskriften (utf) § 19-28 annet ledd og ny § 19A-4a.

Bortvisningssaker som i dag må avgjøres av UDI som førsteinstans når det gjelder EØS-borgere mv., skal etter forslaget kunne avgjøres av PST også når det er tvil om bortvisningsspørsmålet. Vi viser til forslagene til henholdsvis forskriftshjemmel i utl § 127 sjette ledd og endring i utf § 19-28 annet ledd. Det er et spørsmål om det å gi PST vedtakskompetanse kan få betydning for hensynet til likebehandling og en ensartet praksis. Men som påpekt i høringsbrevet pkt. 3.2.1 om forslag til endring av utl § 127 sjette ledd (om bortvisning av tredjelandsborgere av hensyn som nevnt), har PST et nasjonalt ansvar for indre sikkerhet, samt at departementet vil være klageinstans dersom PST eller annet organ treffer vedtak om bortvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, jf. utl § 129 første ledd. Hensynet til en ensartet praksis og likebehandling vil formentlig bli ivaretatt ved denne ordningen. Endringer når det gjelder vedtakskompetanse vil også kunne resultere i en raskere og mer effektiv saksbehandling i slike saker.

Videre er det foreslått en endring i ordlyden i utf § 19-29 første ledd. Etter gjeldende rett kan bortvisning etter utl § 121 første ledd bokstav c bare være begrunnet i utlendingens personlige forhold og kun dersom det er adgang til "sanksjoner mot norske borgere". Ordlyden er foreslått endret til (jf. utkastet til endret bestemmelse på s. 9 i høringsbrevet) "[ ] foreligger tiltak for å motvirke eller bekjempe tilsvarende atferd hos norske borgere.» Den foreslåtte endringen virker dekkende basert på departementets eksempler fra praksis fra EU- og/eller EFTA-domstolen. Ut fra disse eksemplene vil den foreslåtte endringen kunne gi bestemmelsen et noe større anvendelsesområde.

Det er også tatt inn et forslag til en endring i ordlyden i utl § 126, som står i kap. 14 med særskilte regler for saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, for å synliggjøre bortvisningsadgangen av tredjelandsborgere også i disse sakene. Samtidig er det i høringsbrevet pkt. 3.1.2 innledningsvis presisert at EØS-borgere bør vurderes etter reglene i EØS-kapittelet i loven med bakgrunn i at det er den systematikken man har valgt når det gjelder utvisning. Det fremstår som noe uklart om også tredjelandsborgere som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen skal vurderes etter reglene i EØS-kapittelet i loven (kap.13) eller den nye bestemmelsen i § 126 i saker som omhandler grunnleggende nasjonale interesser. Denne kategorien tredjelandsborgere er omfattet av overskriften i pkt. 3.1.2. i utkastet til høringsbrev, og er nevnt i teksten, men ikke særlig konkret omtalt. Vi viser til at det heller ikke er foreslått noen endring av ordlyden i utl § 121, som i dag lyder: "EØS-borgere og deres familiemedlemmer kan bortvises [ ]". Familiemedlemmer kan både være EØS-borgere og tredjelandsborgere. Vi antar at departementet har ment at bestemmelsen i utl § 121 fremdeles skal omfatte tredjelandsborgere som er familiemedlem til en EØS-borger, slik at den er i tråd med direktivet, også i de tilfeller der saken omhandler grunnleggende nasjonale interesser. Men det kan uansett være en fordel å presisere bestemmelsens anvendelsesområde, for å unngå tvil.

Vi antar at forslagene ikke vil få nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for UNE.

Med hilsen

Øyvind Havnevik
seksjonssjef

Trond Øystein Vetleseter
seniorrådgiver