Sist oppdatert:
24.06.2020
24.06.2020
Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klage over tidsbegrenset oppholdstillatelse. UNE mente klagerens identitet nå var sannsynliggjort, og opphevet begrensningen.
Bakgrunn
Klageren ble innvilget beskyttelse av UDI, fordi han sto i fare for å bli utsatt for alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet. Tillatelsens varighet ble satt til ett år, begrenset på grunn av tvil om hans identitet. Klageren hadde blant annet oppgitt ulike identiteter ved søknad om asyl i ulike EU-land.
UDI fornyet tillatelsen i to omganger, uten å oppheve begrensningen.
I klagen skrev klageren at han mente han hadde sannsynliggjort sin identitet. Han hadde fremlagt pass i flere omganger, i tillegg til tazkera og flere andre dokumenter. Han vedgikk at han hadde gitt uriktige opplysninger tidligere, men hadde gitt en troverdig forklaring på dette.
UDI opphevet ikke tidsbegrensningen. UDI mente at ID-dokumentene klageren hadde lagt frem ikke var pålitelige, og at hans identitet derfor ikke var sannsynliggjort.
UNEs vurdering
UNE mente at klageren selv hadde bidratt til betydelig tvil rundt hva som var hans riktige identitet. Han oppga en annen identitet i Norge enn han gjorde ved tidligere asylsøknader i to ulike EU-land. Dette talte mot at klagerens identitet var sannsynliggjort. UNE mente likevel at klageren hadde bidratt i stor nok grad, og så langt det kunne forventes, til å rette opp noe av denne tvilen.
Etter en helhetlig vurdering og under noe tvil, mente UNE at det var sannsynlighetsovervekt for at den oppgitte identiteten var riktig.