Sammendrag: Reisedokumenter
Klageren fikk norsk utlendingspass fordi "særlige grunner" tilsa det, jf. utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd. UNE viste til at klageren i praksis ikke kunne få pass fra hjemlandet fordi hun var under barnevernets omsorg.
Sakens bakgrunn
Klageren hadde fått opphold i Norge på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hun søkte om norsk reisebevis. Barnevernet hadde overtatt omsorgen for klageren og hun bodde i fosterhjem. UDI avslo søknaden under henvisning til at klagerens mor ikke hadde rett på utlendingspass etter utlendingsloven § 64 annet ledd, og at det heller ikke var grunnlag for å innvilge klageren reisebevis etter unntaksregelen i utlendingsforskriften § 12-5. UDI viste blant annet til at det ikke var dokumentert at klageren hadde søkt om pass fra hjemlandet, og fått avslag på søknaden på grunn av forhold utenfor klagerens kontroll.
Vurdering og konklusjon
UNE tok klagen til følge og innvilget klageren norsk utlendingspass.
Klagerens forhold til hjemlandets myndigheter var ikke slik at hun måtte ha norsk utlendingspass, jf. hovedregelen i utlendingslovens § 64 annet ledd.
UNE mente imidlertid at det var «særlige grunner» som tilsa at det var riktig å innvilge klageren utlendingspass etter utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd. Dette er et snevert unntak, og det skal helt spesielle omstendigheter til for å gi utlendingspass etter denne bestemmelsen. Etter UNEs vurdering var det likevel riktig å gi klageren utlendingspass. Hjemlandet kunne ikke gi klageren pass, med mindre hun var registrert med adresse i hjemlandet, noe som var uforenelig med at norske myndigheter har overtatt omsorgen for henne.