Sist oppdatert:
28.01.2021
28.01.2021
Sammendrag: Arbeid
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å arbeide i Norge fordi UNE ikke trodde hun ville få nok lønn og at hun ikke ville jobbe heltid.
Bakgrunn
Klageren søkte om fornyet oppholdstillatelse for å arbeide som terapeut. Vedlagt søknaden var blant
annet arbeidstilbudsskjema og lønnsslipper.
UDI avslo søknaden fordi klageren ikke hadde mottatt lønn i henhold til arbeidstilbudsskjemaet i
forrige tillatelsesperiode. Hun hadde heller ikke jobbet heltid.
UNEs vurdering
For å ha rett til fornyelse av midlertidig oppholdstillatelse må klageren fremdeles oppfylle
vilkårene for den forrige tillatelsen. Se utlendingsloven § 61. Klageren søkte om fornyelse
av oppholdstillatelsen som faglært arbeidstaker. En slik tillatelse stiller blant annet krav til
kompetanse, arbeidet utlendingen skal utføre og til lønns- og arbeidsvilkår. Se
utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-1.
UNE mente at kravene til lønns- og arbeidsvilkår ikke var oppfylt. Klageren hadde tidligere ikke fått lønn i samsvar med
verken arbeidstilbud eller tariff. Fordi klageren i tidligere tillatelsesperiode ikke hadde
mottatt nok lønn, mente UNE det ikke var sannsynlig at hun ville
motta nok lønn i neste periode.
Det er et vilkår for fornyelse av tillatelsen at det foreligger et konkret tilbud om arbeid. Se
utlendingsloven § 23 første ledd bokstav d. At arbeidstilbudet er konkret betyr at det både
må være reelt og aktuelt. Det betyr at klageren må sannsynliggjøre at hun faktisk vil få den
lønnen og de arbeidsvilkårene som fremgår i arbeidstilbudsskjemaet.
UNE mente vilkåret om et konkret arbeidstilbud ikke var oppfylt. Klageren var tilbudt en 100 prosent stilling. Dette var samme stillingsprosent som klageren opplyste om forrige gang hun søkte om
midlertidig oppholdstillatelse for å arbeide for samme arbeidsgiver. Klageren skulle altså jobbe
37,5 timer per uke. I
forbindelse med klagesaksbehandlingen innhentet UNE opplysninger fra Arbeidstaker- Arbeidsgiver registeret (AA-registeret) og fra Skatteetaten. Opplysningene viste at klageren hadde arbeidet for lite i samtlige måneder forrige tillatelsesperiode. Vilkåret om heltidsarbeid var altså ikke oppfylt i forrige tillatelsesperiode. UNE mente derfor det ikke var sannsynlighetsovervekt
for at det fremlagte arbeidstilbudet i denne saken var reelt.
UNE mente at det verken forelå sterke menneskelige hensyn
eller en særlig tilknytning til Norge som kunne gi grunnlag for oppholdstillatelse etter
utlendingsloven § 38.