Sammendrag: Familie

Bakgrunn

 

Klageren søkte oppholdstillatelse for familieinnvandring på bakgrunn av ekteskap. Ektefellen (referansepersonen) var skilt, norsk borger og opprinnelig av samme nasjonalitet som klageren.

 

Vurdering og konklusjon

 

Nemnda mente at det var gitt motstridende opplysninger blant annet om når det ble snakk om ekteskap, hvem som fridde, om de hadde giftet seg i kirken og om når, og antall ganger de hadde møttes. Ekteskapet ble inngått etter svært kort tids bekjentskap. Nemnda mente at det var rart at de ikke hadde sett hverandre mer, all den tid ektefellen hadde vært mye i Nigeria. De syntes å ha gjort svært få forsøk på å tilbringe tid med hverandre etter at de ble gift, til tross for at dette hadde vært mulig. Det var også merkelig at ektefellen valgte å kjøpe seg leilighet i en helt annen del av hjemlandet, fremfor der klageren bodde. Når partene ikke hadde vært mer sammen til tross for at det hadde vært mulig, var det en etterfølgende omstendighet som sa noe om ekteskapets realitet og også om hensikten på inngåelsestidspunktet.

 

Klageren ga inntrykk av ikke å være særlig interessert i ektefellens liv, og virket lite reflektert rundt mulighetene til å få felles barn, til tross for at han sa han ønsket det.

 

Nemndas flertall mente etter en konkret og helhetlig vurdering at det var sannsynlighetsovervekt for at klagerens hovedhensikt på ekteskapstidspunktet var å skaffe seg oppholdstillatelse, og at ekteskapet dermed var et omgåelsesekteskap. Mindretallet kom under tvil til at dette ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort.  

 

Nemnda la til grunn at det sentrale lovens forarbeiders føringer var at ekteskap med en realitet som hovedregel ikke skulle nektes tillatelse, med mindre omgåelsesformålet var så fremtredende at tillatelse av den grunn burde nektes. Flertallet mente at samme momenter som lå til grunn for at ekteskapet var å anse som et omgåelsesekteskap, også tilsa at ekteskapet ikke var ment å ha realitet, og viste også til landinformasjon. Når partene, til tross for rikelig med mulighet, ikke hadde utøvet familieliv i Nigeria etter ekteskapsinngåelsen, tilsa det at ekteskapet ikke var ment å ha realitet. Følgelig tilsa ikke forarbeidenes føringer at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ikke skulle benyttes. Flertallet presiserte at klagerens oppholdshensikt uansett var såpass fremtredende at tillatelse burde nektes.

 

Det forelå for øvrig ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.