Sammendrag: Familie

Klageren, kvinne fra Kosovo, søkte om familieinnvandring med norsk ektefelle. UDI avslo søknaden og  begrunnet avslaget med at ekteskapet mest sannsynlig var proforma, inngått hovedsakelig for å etablere et grunnlag for opphold i Norge for klageren.

 

UDI viste blant annet til at partene ikke hadde felles språk, at de giftet seg etter kort bekjentskap, at de uttalte seg motstridende om sentrale forhold og at de viste manglende kunnskap om hverandre.

 

Saken ble behandlet i nemndmøte der begge partene forklarte seg.

 

I sitt vedtak viste nemnda innledningsvis til lovens forarbeider i Ot.Prp. nr 75 (2006-2007) s.190:

"Det vises til at søkere fra den fattigere del av verden i enkelte tilfeller vurderer ekteskap med en vestlig person som en mulighet for en bedre tilværelse for seg og sine barn,.

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering om at det isolert sett ikke kan anses som noe formål å nekte oppholdstillatelse i slike tilfeller så lenge ekteskapet samtidig skal ha en realitet. Selv om ordlyden i bestemmelsen kan omfatte disse tilfellene, legger departementet derfor til grunn at slike saker som hovedregel ikke skal avslås. I visse tilfeller kan imidlertid søkerens hovedformål om å oppnå oppholdstillatelse være så fremtredende at spørsmålet bør bedømmes annerledes":

 

Nemnda foretok deretter en konkret vurdering av hvorvidt det forelå sannsynlighetsovervekt for at det hovedsakelige formålet med ekteskapsinngåelsen var å etablere et oppholdsgrunnlag for klageren (omgåelsesekteskap).

 

Nemnda kom enstemmig til at det inngåtte ekteskapet mellom klageren og referansepersonen ikke kunne anses inngått med det hovedsakelige formål å skaffe klageren oppholdsgrunnlag i Norge. Nemnda anså ikke det inngåtte ekteskapet som et "omgåelsesekteskap".

 

Nemnda viste til at ekteskapet var inngått mellom to voksne mennesker. Forholdet ble etablert etter at de møtte hverandre på en datingside, noe som i dagens samfunn er helt normalt. Det foreligger ingen uvanlig aldersforskjell mellom partene. At partene unnlot å feire tradisjonelt bryllup i Kosovo fremstod for nemnda som naturlig, sett hen til partenes alder og familiesituasjon. Partenes forklaringer i nemndmøtet underbygget også at de begge har giftet seg for å etablere et samliv i Norge. Fakta i saken og partenes forklaringer tilsa etter nemndas vurdering at det ikke var grunnlag for  å nekte klageren opphold i Norge.

 

Klageren ble gitt en oppholdstillatelse i Norge for 3 år, med grunnlag for permanent oppholdstillatelse og familieinnvandring.