Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren fikk endelig avslag på sin søknad om beskyttelse i 2005, fordi UNE ikke trodde på hans asylforklaring og opplysninger om klantilhørighet. Han fikk innvilget en midlertidig tillatelse i 2007 på grunn av den uavklarte og spente situasjonen i Sør-Somalia på det tidspunktet. Senere fikk han en midlertidig oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Tillatelsen ble gjort begrenset fordi det var tvil om klagerens identitet. Oppholdstillatelsen ble fornyet gjentatte ganger, senest i 2020, med de samme begrensningene.

Etter den siste fornyelsen påpekte klagerens advokat at klageren hadde hatt oppholdstillatelse med begrensinger siden 2007 på grunn av tvil om identitet. Begrensningene hindret ham i å integrere seg i det norske samfunnet. I tillegg opplyste advokaten at klageren hadde alvorlige psykiske og fysiske helseproblemer, og at begrensingene hadde store konsekvenser for hans livskvalitet. Advokaten la frem helseattester som blant annet gjorde rede for hvordan utryggheten påvirket klageren og behandlingen.

Vurdering og konklusjon

UNE mente at det fortsatt var tvil om klagerens identitet. UNE viste til sitt tidligere vedtak, der klagens klantilhørighet ikke ble lagt til grunn. Det var ikke lagt frem nye opplysninger som tilsa en annen vurdering.

UNE vurderte helsedokumentasjonen og anerkjente at klageren opplevde begrensningene i tillatelsen som en usikkerhet i tilværelsen. UNE pekte imidlertid på at begrensningene var knyttet til at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin klantilhørighet. Han hadde mulighet til å oppheve begrensningene ved å gi informasjon om sin rette klantilhørighet, sammen med opplysninger som underbygget dette. UNE kunne ikke se at klageren i løpet av sitt mangeårige opphold i Norge hadde forsøkt å rette opp i tvilen om sin identitet. UNE mente derfor at det ikke var grunnlag for å oppheve begrensningene i tillatelsen.