Sammendrag: Reisedokumenter

Bakgrunn

Klageren kom til Norge som asylsøker og fikk innvilget oppholdstillatelse og reisebevis. Han søkte senere om fornyelse av reisebeviset sitt, og oppga at han hadde mistet det tidligere dokumentet sitt. Vedlagt søknaden var «Melding om tap av pass» og «Spørreskjema vedrørende søknad om fornyelse av reisedokument». Senere sendte klageren et brev der han blant annet forklarte at reisebeviset hadde kommet til rette igjen.

 

UDI påpekte at for å få fornyet et reisebevis etter tap, må innehaveren gi en troverdig forklaring på hvordan tapet har skjedd, se utlendingsforskriften § 12-3 første ledd. UDI mente at dette vilkåret ikke var oppfylt. Klageren hadde gitt tre ulike forklaringer om hvordan han hadde mistet reisebeviset. UDI mente han hadde gitt motstridende opplysninger om når han hadde reisedokumentet sist og når det forsvant, samt hvordan det ble borte.

 

UDI påpekte også at dette var andre gang i løpet av en treårsperiode at klagerens reisedokument hadde blitt meldt tapt. Begge disse tapene skjedde uten at han kunne gi en utfyllende og troverdig forklaring på tapet, og begge reisedokumentene kom til rette igjen etter en lengre periode.

 

UNEs vurdering og konklusjon

UNE påpekte blant annet at innehaver av reisebevis eller utlendingspass plikter å ta vare på dokumentet så det ikke kommer uvedkommende i hende. Når reisebevis eller utlendingspass er tapt eller på annen måte kommet bort, plikter innehaveren uten opphold å melde fra til politiet eller nærmeste norske utenriksstasjon. Innehaveren skal samtidig avkreves en detaljert forklaring om når, hvor og hvordan dette har skjedd. Se Utlendingsforskriften § 12-13.

 

UNE var enig med UDI i at klagerens forklaring om reisebeviset ikke var troverdig, og viste til UDIs begrunnelse. Vilkårene for utstedelse av reisebevis til klageren var dermed ikke oppfylt.