Sist oppdatert: 08.03.2021 08.03.2021

Sammendrag: Studie

Klageren fikk ikke fornyet studietillatelse fordi studiet ikke var en videreføring av tidligere studier. Hun ønsket å forbedre karakterer. Familien kunne reise samle til hjemlandet.

Bakgrunn

 
Klageren søkte om fornyet studietillatelse i 2019 for å fortsette å studere ved universitet. Vedlagt søknaden var blant annet uttalelse om studieprogresjon og vedtak om studiestøtte.
 

Vurdering og konklusjon

 
UNE mente at vilkårene for fornyet studietillatelse ikke var oppfylt fordi studiet ikke er en videreføring av tidligere studier.

En student har på visse vilkår rett til å fornye sin oppholdstillatelse, se blant annet utlendingsloven § 61 og utlendingsforskriften § 10-21. UDI har gitt flere regler i sine retningslinjer om oppholdstillatelse for studenter (UDI 2010-101). UNE er ikke bundet av UDIs retningslinjer, men er enig i de kravene som UDI stiller.

Etter regelverket skal en oppholdstillatelse som hovedregel bare fornyes hvis utdanningen er en videreføring av det tidligere studiet. Videreføring betyr at studiet i utgangspunktet må være på et høyere nivå enn det tidligere studiet i Norge.

Fordi klageren hadde fullført utdanningen sin, og bestått emnene hun har søkt om å få lov til å ta i Norge, så mente UNE at utdanningen ikke var en videreføring av tidligere studier. Blant annet tilsier fast forvaltningspraksis at det som utgangspunkt ikke gis oppholdstillatelse til å forbedre karakterer, se UDIs retningslinjer 2010-101 punkt. 8.1.1.

Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge slik begrepene skal forstås. Klageren hadde oppholdt seg i Norge i flere år med tillatelse som ikke ga grunnlag for permanent tillatelse. Det var dermed en forutsetning for tillatelsene at hun skulle reise hjem etter endt studie. Klageren hadde to barn i Norge. Vedtaket innebar ikke en splittelse av familien fordi hele familien ikke fikk oppholdstillatelse og skulle reise samlet til hjemlandet. Det var trygt å returnere til hjemlandet.

UNE mente også at hensynet til en kontrollert og regulert innvandring (innvandringsregulerende hensyn) talte mot å gi tillatelse, men dette fikk ikke betydning for utfallet av saken. Klageren hadde arbeidet mer enn de 20 timene i uken hun hadde lov til som student. Klageren hadde derfor arbeidet i strid med sin oppholdstillatelse.

Var dette sammendraget nyttig?