Sammendrag: EØS

Bakgrunn

Klageren søkte familieinnvandring med dansk ektefelle. UDI avslo søknaden fordi de mente at ekteskapet var et omgåelsesekteskap, det vil si at det var mest sannsynlig at ekteskapet var inngått med det hovedformålet å skaffe klageren lovlig opphold i EØS-området.

UDI mente at klageren hadde vist en sterk oppholdshensikt ved å søke en rekke tillatelser kort tid etter hverandre, på grunnlag av asyl, arbeid og to familieinnvandringstillatelser. UDI mente klageren over lang tid hadde vist et sterkt ønske og vilje til å oppholde seg i Norge.

UDI viste videre til at det i tidligere søknad om familieinnvandring ble opplyst at klageren og EØS-borgeren ikke hadde felles språk og trengte tolk for å snakke sammen da de møttes i 2011. I forbindelse med søknad om familieinnvandring i 2015 kunne klageren ikke svare på spørsmål om referansepersonens familie. UDI mente dette var påfallende siden partene hadde vært i et forhold i nærmere tre år.

UDI mente også at ekteskapet var atypisk og viste til at klageren var fem år yngre enn referansepersonen, at klageren er muslim fra Irak, mens referansepersonen er kristen tobarnsmor. Ekteskapsinngåelsen skilte seg også vesentlig fra irakiske tradisjoner. Klageren og ektefellen hadde også motstridene forklaringer om sentrale forhold rundt ekteskapsinngåelsen.

Vedtaket ble påklaget. I klagen ble det anført at det ikke er tilstrekkelig at opphold i EØS-området var hovedformålet med ekteskapet, men at dette i så fall måtte være det eneste formålet. Det ble videre anført at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen hadde vært å skaffe klageren opphold. Klageren er nå også etablert i Norge med arbeid og bolig, samt at han er en viktig omsorgsperson for sine stebarn.

Vurdering og konklusjon

UNE behandlet saken i nemndmøte med personlig fremmøte. 

Mindretallet mente det er sannsynlig at ekteskapet ble inngått med det hovedformål å skaffe klageren lovlig opphold i EØS området, men ikke at det er mest sannsynlig at dette var hovedformålet på tidspunktet ekteskapet ble inngått. Mindretallet la vekt på at det ble gitt en plausibel forklaring på hvorfor det av praktiske årsaker var nødvendig å inngå ekteskapet etter så kort tid og i Irak.

Flertallet mente at det ut fra objektive omstendigheter i saken fremsto som mest sannsynlig at ekteskapet ble inngått med sikte på å skaffe klageren lovlig opphold i EØS-området. Det ble imidlertid lagt vekt på klagerens og referansepersonens gjeldende situasjon. Nemndleder pekte på at partene, gjennom samlivet fra 2018 - 2021, må anses å ha etablert så nære og personlige bånd gjennom deres felles dagligliv at oppholdskort bør innvilges. Nemndmedlemmet sluttet seg under sterk tvil til dette.