Sist oppdatert: 09.09.2023 09.09.2023

Sammendrag: Tilbakekall

Klageren fikk ikke tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse for å arbeide som helsefagarbeider. UNE fant at hverken lov eller forarbeider gir adgang til å forby en søker å ha flere arbeidsgivere i tillegg til sin hovedarbeidsgiver. Det var heller ikke holdepunkter for at utlendingen hadde forsøkt å omgå utlendingslovens bestemmelser. Dermed hadde UDI lagt en uriktig lovforståelse til grunn for sitt vedtak om tilbakekall

Bakgrunn

 
Klageren fikk en midlertidig oppholdstillatelse i Norge på grunnlag av et arbeidstilbud fra en arbeidsgiver. I UDIs vedtak var det presisert at klageren kun kan arbeide for én arbeidsgiver og at han ikke kan ha arbeidsforhold hos flere arbeidsgivere samtidig. UDI kalte senere tilbake oppholdstillatelsen fordi de hadde fått vite at klageren hadde ytterligere to arbeidsforhold.
 
Klageren anførte at han gikk ut fra at det var greit å jobbe for flere arbeidsgivere så lenge han utførte samme type arbeid. Videre ble det påpekt at han gjorde dette fordi Norge i den perioden hadde stort behov for helsefagarbeidere.
 

UNEs vurdering

 

UNE konkluderte med at klagerens midlertidige oppholdstillatelse ikke ble tilbakekalt.

Det sentrale spørsmålet i saken var om det er hjemmel i lov til å sette et vilkår om at en arbeidstaker ikke kan ha flere andre stillinger ved siden av den fulltidsstillingen vedkommende har fått oppholdstillatelse for å arbeide i.

UNE mente at utlendingsloven § 23 første ledd bokstav d inneholder en hovedregel om at arbeidstilbudet må gjelde heltidsarbeid fra én arbeidsgiver. Den sier ingenting om at man ikke kan ha flere arbeidsgivere i tillegg.

Bakgrunnen for hovedregelen er at man ikke skal ha mulighet til å samle opp flere separate tilbud for deltidsarbeid for å oppfylle vilkåret om heltidsarbeid. Dette er det klare utgangspunktet både i loven og i UNEs praksis. I forarbeidene er det uttrykt at denne hovedregelen skal sørge for et sikrere inntektsgrunnlag og samtidig forebygge omgåelse av regelverket. UNE påpekte at UDIs rundskriv RS-2014-018 tydelig forutsetter vilkåret om bare én arbeidsgiver om gangen, men viste også til at UNE ikke var bundet av rundskrivet.

UNE tilbakekaller i praksis oppholdstillatelser når en utlending har jobbet for flere arbeidsgivere uten at en av stillingene har vært 100 %, eller når utlendingen i tillegg arbeider som noe helt annet.

I denne saken har klageren jobbet 100 % for én arbeidsgiver, og i tillegg arbeidet for ytterligere to arbeidsgivere. Hverken loven eller forskriften gir etter UNEs oppfatning hjemmel for å forby slikt. Det var heller ikke holdepunkter for et forsøk å omgå regelverket i denne saken. Klageren har også utført samme type arbeid i alle stillingene.

Var dette sammendraget nyttig?