Sammendrag: Visum

Klageren oppsøkte en norsk ambassade og søkte om visum. Hun ønsket å delta i et utvekslingsprogram som medisinstudent ved et norsk sykehus. Sammen med søknaden leverte hun blant annet kopi av reisedokument, invitasjonsbrev og vitnemål.

 

UDI avslo søknaden fordi de mente utvekslingsprogrammet innebar at klageren skulle arbeide i Norge. UDI mente også det var tvil om klageren ville forlate Norge ved visumets utløp.

 

I klagen skrev klageren blant annet at formålet med oppholdet var klart, og at det heller ikke var noen tvil om at hun ville forlate Norge. Hun mente avgjørelsen var urettferdig, og hun var skuffet over at politiske temaer forhindret vitenskapelig utvikling og utdanning.

 

UNE viste innledningsvis til den felles visumforordningen som gjelder for Schengen-området. For å få visum må klageren kunne sannsynliggjøre formålet med og vilkårene for det planlagte oppholdet. Hovedregelen er at man ikke kan arbeide mens man er i Norge på visum. Dersom en utlending ønsker å arbeide i Norge, må hun som hovedregel søke om oppholdstillatelse for dette, også om det planlagte arbeidsforholdet er kortvarig.

 

UNE viste til UDIs retningslinjer for vurdering av visumsøknader, der det fremgår at hva som regnes som arbeid, skal tolkes vidt. UNE viste videre til invitasjonsbrevet klageren hadde fremlagt og mente innholdet her tilsa at hun skulle arbeide som del av den medisinske opplæringen. Denne typen arbeid er ikke dekket av unntaksbestemmelsene i utlendingsforskriften § 1-1. Dermed kunne klagerens visumsøknad ikke innvilges. UNE vurderte derfor ikke klagerens returforutsetninger.

 

UNE informerte avslutningsvis om at en praktikant kan søke om oppholdstillatelse etter bestemmelsene i utlendingsforskriften § 6-21.