Sist oppdatert:
16.03.2024
16.03.2024
Sammendrag: Arbeid
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som sesongarbeider fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at han ville forlate Norge og Schengen ved tillatelsens utløp.
Bakgrunn
Klageren søkte om midlertidig oppholdstillatelse som sesongarbeider. Han ville arbeide som kokk ved en restaurant. Sammen med søknaden sendte han blant annet arbeidstilbud, kopi av pass og bekreftelse på bolig.
UDI avslo søknaden fordi de mente det ikke var sannsynlig at klageren ville returnere til hjemlandet når tillatelsen utløp.
I klagen skrev klagerens fullmektig blant annet at klageren utelukkende ønsket å tjene penger for å forsørge familien. Han hadde ingen intensjon om å bli i Norge utover arbeidet i restauranten.
UDI sendte saken til UNE for klagebehandling. Fullmektigen sendte senere inn tilleggsopplysninger og påpekte at restauranten hadde et stort behov for ansatte. De klarte ikke å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft i Norge. Arbeidsgiveren stilte seg ansvarlig for at klageren skulle reise hjem etter endt opphold i Norge. Vedlagt lå blant annet kopi av hans flybilletter.
UNEs vurdering
En arbeidstaker som skal arbeide innen sesongbasert virksomhet kan på visse vilkår få oppholdstillatelse i inntil seks måneder. Se utlendingsloven § 23 og utlendingsforskriften § 6-3 første ledd.
UNE påpekte at en slik tillatelse ikke gir mulighet til permanent oppholdstillatelse, men forutsetter at utlendingen reiser tilbake til hjemlandet. UNE måtte derfor vurdere om han kom til å forlate Norge og Schengen-området ved tillatelsens utløp.
UNE var enig med UDI i denne vurderingen. Klageren kom fra et land som på grunn av økonomiske og sosiale forhold hadde stort migrasjonspotensiale. Han var ung, ugift og barnløs. Han hadde heller ikke juridiske, økonomiske eller sosiale forpliktelser i hjemlandet. Samlet sett mente UNE som UDI at han ikke hadde sterke nok bånd til hjemlandet, og at hans returforutsetninger ikke var gode nok.