Sammendrag: Familie
UNE omgjorde UDIs avslag. Klageren ble innvilget oppholdstillatelse med ektefellen i Norge. Selv om det var momenter i saken som tilsa at ekteskapet var et omgåelsesekteskap, mente UNE under tvil at det ikke var grunnlag for å avslå søknaden på omgåelse. De øvrige vilkårene for oppholdstillatelse var også oppfylt.
Bakgrunn
Klageren søkte om oppholdstillatelse med sin norske ektefelle. UDI avslo søknaden fordi de mente det var mest sannsynlig at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. UDI mente klageren hadde inngått ekteskapet hovedsakelig for å etablere et oppholdsgrunnlag i Norge. I vurderingen la UDI vekt på at partene inngikk ekteskap etter kort tids bekjentskap. De ble introdusert gjennom en mellommann via telefon. De giftet seg første gang de møttes fysisk, etter å ha hatt kontakt på telefon i mindre enn ett år. De hadde også lite kunnskap om hverandre og de hadde ikke møttes etter ekteskapsinngåelsen.
UDI mente også at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde brukes, "kan-skjønnet". UDI mente etter en konkret helhetsvurdering av alle opplysningene i saken at klagerens formål om å oppnå oppholdstillatelse var så fremtredende at det var grunnlag for å nekte oppholdstillatelse.
I klagen opplyste advokaten blant annet at ektefellen ikke hadde besøkt klageren i hjemlandet på grunn av dårlig økonomi og senere på grunn av reiserestriksjoner som følge av Covid pandemien. Han viste også til at det ikke var indikasjoner på tvang eller utnytting i saken og at klageren ikke tidligere hadde forsøkt å etablere et oppholdsgrunnlag i Norge. Han mente også at mindre uoverensstemmelser i intervjuene ikke svekket troverdigheten av partenes samlede beskrivelse av forholdet. Etter saken ble oversendt til UNE sendte advokaten ytterligere opplysninger. Han opplyste at partene hadde hatt tett kontakt og at ektefellen nå hadde besøkt klageren flere ganger. Under ett av besøkene ble ektefellen gravid og på slutten av svangerskapet dro hun til hjemlandet for å føde barnet. Etter barnet ble født ba de om at saken ble prioritert slik at de alle tre kunne reise sammen til Norge. Advokaten forklarte at klagerens oppholdshensikt var sterk fordi han ønsket å få komme til Norge fordi ektefellen bor her, de ønsker å ha et samliv her og de ønsker å etablere seg som familie. Ektefellen har også en diagnose som medfører at hun i perioder har hatt behov for utvidede helsetjenester. I relasjonen med klageren har hun funnet trygghet, og han har vist seg å være en god støtte for henne.
Konklusjon
UNE var ikke enig i UDIs vurdering om at partenes ekteskap var et omgåelsesekteskap. UNE så at det var momenter i saken som tilsa at formålet med inngåelsen av ekteskapet kan ha vært å etablere et oppholdsgrunnlag i Norge for klageren, men kom etter en helhetsvurdering, og under noe tvil til at det ikke var grunnlag for å avslå søknaden på omgåelse slik saken fremsto på UNEs vedtakstidspunkt. UNE la i vurderingen avgjørende vekt på dokumentasjon som ble lagt frem etter saken kom til UNE, om at partene i en lengre periode har bodd sammen i hjemlandet og at de har fått felles barn.
De øvrige vilkårene for oppholdstillatelse var oppfylt og klageren fikk midlertidig oppholdstillatelse for familieinnvandring i ett år.