Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle, fordi UNE mente at det dreide seg om et omgåelsesekteskap. Det ble lagt avgjørende vekt på at det var 24 års aldersforskjell mellom ham og hans eldre kone, og at det kulturelt i Tunisia ikke er vanlig å inngå ekteskap med en så stor aldersforskjell. Det var også andre forhold som tilsa en omgåelseshensikt hos klageren.
Bakgrunn
Klageren søkte om familieinnvandring med ektefelle i Norge (referansepersonen). UDI avslo søknaden fordi de mente at klagerens hovedsakelige formål med å inngå ekteskap var å oppnå oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Det ble lagt avgjørende vekt på det var 24 års aldersforskjell mellom ham og hans eldre kone, og at ekteskapet var atypisk sett opp mot tunisisk kultur.
UNEs vurdering
UNE var enig i UDIs begrunnelse og kom etter en helhetsvurdering til at det var mest sannsynlig at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. Ifølge utlendingsloven kan oppholdstillatelse nektes hvis det er mest sannsynlig at "det hovedsakelige formålet" med å inngå ekteskap er å etablere et grunnlag for opphold i Norge. Det avgjørende er hovedformålet med ekteskapet på tidspunktet da det ble inngått.
Klageren kommer fra et land og en region med stort potensiale for utvandring og hvor omgåelsesekteskap er relativt utbredt. Tunisisk kultur og tradisjon rundt ekteskap og valg av ektefelle tilsier at det er vanlig å gifte seg med en person fra samme sosiale mijø som en selv. Hurtig inngåtte ekteskap med personer som man ikke kjenner bakgrunnen til, er uvanlig i en tunisisk sammenheng. Aldersforskjell i mannens favør er dypt forankret i tunisk kultur, og større aldersforskjell i kvinnens favør er uvanlig.
Det var også flere individuelle forhold ved klageren som tilsa et ønske om utvandring. Han var en relativt ung mann, uten særlige forpliktelser i hjemlandet. Han hadde også oppsøkt referansepersonen på et nettsted hvor man møter folk fra ulike land. Det tilsa et ønske om utvandring. Videre fremstod det som at det var han som la til rette for at ekteskapet skulle inngås etter at de tilbrakte relativt kort tid sammen. Han fridde til referansepersonen ganske tidlig, vitende om at det ikke ville være mulig å stifte familie på grunn av konas alder. I tillegg fridde han vitende om at han måtte flytte til Norge siden hun ikke kunne flytte til Tunisia.
Ekteskapets varighet og deres kontakt etter ekteksapsinngåelsen kunne trekke i retning av at klagerens formål med ekteskapet ikke var opphold i Norge. Den etterfølgende kontakten har også gjort at de har fått god kjennskap til hverandre. UNE mente derimot at dette hadde begrenset betydning med hensyn til hva som var hans hovedformål på tidspunktet for inngåelsen av ekteskapet.
Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken, slik begrepet skal forstås.