I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin mindreårige sønn i Norge. Søknaden ble avslått fordi klageren ikke hadde fremlagt gyldig pass. UNE mente det ikke var umulig eller urimelig å kreve at klageren fremla pass, og gjorde derfor ikke unntak fra dokumentasjonskravet.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi kravet til identitetsdokumentasjon ikke var oppfylt. Hun hadde oppgitt motstridende opplysninger om sin alder og sin familie. Hun hadde heller ikke levert inn gyldig pass med sin oppgitte riktige identitet. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Etiopisk kvinne fikk avslag på søknad om beskyttelse. Asylforklaringen var ikke troverdig, og hun kunne uansett ta trygt opphold i hovedstaden Addis Abeba. UNHCRs anbefalinger om returer til Etiopia fra 2022 tilsa ikke en annen vurdering. Klageren fikk heller ikke opphold på humanitært grunnlag. Identiteten var ikke tilstrekkelig sannsynliggjort.
Klageren fikk ikke norsk statsborgerskap fordi hun ikke hadde fremlagt eritreisk pass. Hennes identitet var dermed ikke klarlagt. Hun ønsket ikke å søke om hjemlandets pass fordi hun ikke ville støtte regimet i Eritrea og ønsket ikke å identifisere seg med landet.
Klageren fikk inndratt reisebeviset sitt for flyktninger fordi han ikke hadde oppbevart det på en betryggende måte. Reisebeviset hadde blitt brukt av klagerens venn på en grenseovergang i utlandet.
Klageren fikk tilbakekalt deler av sin oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening. Hun fikk samtidig avslag på sin søknad om permanent oppholdstillatelse. Hun fikk tilbakekalt deler av oppholdstillatelsen fordi hun ikke hadde bodd sammen med sin ektefelle i perioden det gjalt. Ektefellen var i fengsel, og de kunne dermed ikke bo sammen. Hun måtte forlate Norge og Schengen-området.
Klageren søkte om oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin sønn i Norge. Søknaden ble avslått fordi klageren ikke hadde fremlagt gyldig pass. UNE mente det ikke var umulig eller urimelig å kreve at klageren fremla pass, og gjorde derfor ikke unntak fra dokumentasjonskravet.
Søknad om familiegjenforening ble avslått fordi det forelå tvil om klagerens identitet. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun var over 18 år da ekteskapet ble inngått. Hensynet til hennes to norske barn kunne ikke tillegges avgjørende vekt.
