Søk i praksisbasen

Saken gjaldt hvorvidt en klager fra Mogadishu fylte kriteriene for flyktningstatus etter utlendingsloven. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu per idag er så alvorlig at innbyggerne i sin alminnelighet risikerer å bli utsatt for overgrep.

Saken gjaldt om det var trygt å returnere syrere til Russland, eller om retur vil være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I to vedtak av juli 2016 kom Stornemnda til at retur av syriske borgere til Russland ikke er i strid med utlendingsloven § 73, jf. EMK art. 3. Sammendrag sak 2.

Klageren fikk beskyttelse fordi han som medlem i Jehovas Vitner kunne risikere forfølgelse hvis han motsatte seg militærtjeneste.

Klageren fryktet retur til hjemlandet fordi hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold. UNE mente klageren ikke var troverdig fordi hun hadde holdt tilbake opplysninger, forklart seg motstridende og bygget ut asylforklaringen sin underveis.

Klageren hadde en oppholdstillatelse som var begrenset fordi det var tvil om identieteten hans. UNE mente han fortsatt ikke hadde sannsynliggjort identiteten sin og opprettholdt derfor begrensningene.

Klagerens italienske Schengen-visum ble annullert/tilbakekalt. Det var åpenbart at vilkårene for å få visum ikke var oppfylt da han fikk visumet. Han hadde reist direkte til Norge og ikke til Italia der han skulle være turist.

Klageren fikk ikke arbeidstillatelse i Norge som faglært, fordi han ikke hadde lagt frem dokumentasjon på at han hadde fremtidige oppdrag i bemanningsforetaket han oppga at han skulle arbeide for.

Klageren fikk ikke fornyet sin studietillatelse fordi hovedformålet med opphold i Norge ikke var å studere på fulltid.

Klageren fikk avslag på søknad om studietillatelse fordi det ikke var sannsynlig at han ville returnere frivillig til hjemlandet når studiet var ferdig. Returforutsetningene var ikke oppfylt.

UNE omgjorde UDIs vedtak om utvisning fordi det ikke lenger forelå utvisningsgrunn.