Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke familieinnvandring med søsken i Norge. Søknaden ble avslått fordi klageren var utenfor den gruppen som har rett til eller kan få familieinnvandring. Klagerens funksjonshemming kunne ikke begrunne en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring talte imot.

Klageren fikk midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av engangsløsningen for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle, fordi ekteskapet ble inngått da klageren var 14 år, og ekteskapet dermed ikke anerkjennes i Norge. UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken som tilsa at oppholdstillatelse likevel skulle gis.

En barnefamilie fikk midlertidig opphold i Norge på grunn av helsetilstanden til det ene barnet. Nemnda mente barnets beste var tungtveiende.

Klageren fikk etter samlivsbrudd avslag på søknad om bevart oppholdsrett etter EØS-regelverket. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at han likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.

Klagerens oppholdstillatelser ble kalt tilbake fordi hun hadde fortiet vesentlig informasjon om sin identitet og sitt statsborgerskap. Etter en konkret vurdering la UNE avgjørende vekt på «barnets beste», og klageren fikk ny midlertidig tillatelse av hensyn til sine barn. De hadde oppholdt seg i Norge i mer enn åtte år og var godt integrert.

Temaet som ble belyst var oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for HIV-smittede asylsøkere. Stornemnda vurderte blant annet om det hadde betydning om smitteoverføring hadde skjedd i hjemlandet eller etter ankomst til Norge, betydningen av om behandling eventuelt var påbegynt i Norge og betydningen av hva slags helsetilbud som fantes i hjemlandet.

Klagerne fikk ikke familieinnvandring med sin mor i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at moren hadde del i foreldreansvaret.

Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi UNE mente det forelå sterke menneskelige hensyn og at det ikke var avgjørende innvandringsregulerende hensyn. Avgjørende for utfallet av saken var nye opplysninger om klagerens helsetilstand. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke har lagt fram tilfredsstillende dokumentasjon på sin identitet.

Klageren fikk ikke utlendingspass fordi UNE mente han kunne få pass fra hjemlandet sitt. Det var dessuten tvil om klagerens identitet.