Søk i praksisbasen

Temaet som ble belyst var oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for HIV-smittede asylsøkere. Stornemnda vurderte blant annet om det hadde betydning om smitteoverføring hadde skjedd i hjemlandet eller etter ankomst til Norge, betydningen av om behandling eventuelt var påbegynt i Norge og betydningen av hva slags helsetilbud som fantes i hjemlandet.

To barn fikk ikke familieinnvandring med far i Norge fordi kravet til forsørgelse (underholdskravet) ikke var oppfylt. Arbeidsavklaringspenger medregnes ikke som fremtidig inntekt. Opplysninger om beskyttelsesbehov i hjemlandet kunne ikke begrunne et unntak.

Klageren fikk ikke visum for å besøke sin datter i Norge fordi UDI mente at det var tvil om hun ville forlate Norge og Schengen ved visumets utløp. I klageomgangen ble avslaget begrunnet med at klagerens innreise ville utgjøre en trussel mot folkehelsen på grunn av den pågående koronasituasjonen.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med søsken i Norge. Verken klageren eller broren var under 18 år. Klagerens funksjonshemming kunne ikke begrunne en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring talte imot.

Temaet som ble belyst var anvendelse av Dublin II–forordningen overfor enslige mindreårige asylsøkere.

To barn fikk ikke familieinnvandring med helsøsken i Norge fordi de har en omsorgsperson i hjemlandet.

Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi hun var psykisk syk, helsetilbudet i hjemlandet var begrenset, og hun manglet nettverk som kunne ta vare på henne ved retur. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring fordi vilkåret om at barnet i Norge var under 18 år ikke var oppfylt. Det avgjørende tidspunktet for aldersvilkåret her er når alle nødvendige opplysninger og vedlegg for å avgjøre en sak er levert inn på ambassaden, ikke når en søknad er registrert i søknadsportalen på nett.

Klageren fikk en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse for å kunne bli i Norge og søke familieinnvandring med datteren.

Klageren fikk ikke visum for å besøke sin datter i Norge fordi innvandringspolitiske hensyn talte mot å gi visum. Behovet for besøk veide ikke opp for klagerens svake forutsetninger for å returnere til hjemlandet når visumtiden utløp. I klageomgangen ble avslaget begrunnet med at klagerens innreise ville utgjøre en trussel mot folkehelsen på grunn av den pågående koronasituasjonen.