I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
UNE mente det var sterke menneskelige hensyn i saken på grunn av klagerens barn, som hadde opparbeidet sterk tilknytning til Norge etter mange år her. Klageren og familien fikk derfor oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. UNE omgjorde samtidig sitt tidligere vedtak om utvisning og innreiseforbud.
Klageren ba UNE vurdere beskyttelsessaken hans på nytt fordi han var etnisk oromo. UNE mente fortsatt at hans etnisitet og politiske aktivitet, sammenholdt med aktuell landinformasjon, innebar at han ikke hadde et beskyttelsesbehov.
Klagerens barn hadde nå fått permanent oppholdstillatelse, men UNE viste til at klageren var utvist og kunne derfor ikke vurdere opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å sende inn en omgjøringsanmodning i utvisningssaken.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin stefar / mor i Norge fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til forsørgelse (underhold). Barnet hadde omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt på grunn av flere uriktige og tilbakeholdte opplysninger om blant annet identitet. Under tvil ble han ikke utvist av hensyn til hans barn. Nemnda viste til morens helsetilstand og at det var uvisst hvor lenge en familiesplittelse kunne vare. Han fikk en ny midlertidig oppholdstillatelse og tre års tilleggstid før en søknad om permanent oppholdstillatelse kan innvilges.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker fordi hun ikke hadde gyldig oppholdstillatelse da hun søkte om denne tillatelsen. At hun hadde lovlig opphold mens hun ventet på svar på en annen søknad, endret ikke UNEs vurdering.
Klageren var mest sannsynlig etiopisk borger før hun søkte beskyttelse i Norge. Hun skaffet seg eritreisk statsborgerskap for å øke mulighetene for å få beskyttelse. Hun kunne trygt returnere til Etiopia og måtte gjøre et reelt forsøk på å få tilbake sitt etiopiske statsborgerskap. Innvandringsregulerende hensyn talte imot en oppholdstillatelse selv om dette ville være best for barna.
UNE endret UDIs avgjørelse og bestemte at klagerens oppholdstillatelse likevel ikke skulle tilbakekalles. UNE la vekt på at klageren var et barn, født og oppvokst i Norge, med sterk tilknytning til landet.
Stornemnda tok stilling til om klageren skulle få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, eller om hun skulle henvises til å søke om familieinnvandring med datteren. Datteren hadde fått beskyttelse av UDI fordi hun risikerte å bli utsatt for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. Stornemndas flertall mente at klageren skulle få oppholdstillatelse etter § 38.
Et mindreårig barn fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin far i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Moren fikk avslag på sin søknad samme dag. Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdsvilkårene.
