I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse fordi det ikke fantes nye opplysninger som tilsa at han hadde et beskyttelsesbehov. At klageren har familie i Norge gir ikke alene grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, og UNE mente klageren måtte søke om opphold etter reglene om familieinnvandring.
Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag fordi han hadde barn i Norge som han var primæromsorgsperson for, og derfor måtte få opphold på humanitært grunnlag. UNE avslo anmodningen og henviste ham til å søke om familiegjenforening.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger fordi ektefellen var blitt norsk statsborger. UNE mente også at klagerens barn ikke kunne være referanseperson i henhold til EØS-retten. Det forelå heller ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge, som tilsa at hun likevel skulle få opphold. UNE mente vedtaket ikke var i strid mot Norges internasjonale forpliktelser.
To mindreårige gutter fikk ikke oppholdstillatelse med sin far i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene om familieinnvandring.
UNE kalte tilbake klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser fordi de bygget på uriktig grunnlag. Klageren hadde fått oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle, som senere fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet. UNE avslo også klagerens søknad om norsk statsborgerskap. Begge ektefellene fikk nye tillatelser på humanitært grunnlag.
Klageren fikk fortsatt ikke oppholdstillatelse i Norge. UNE mente han ikke hadde et beskyttelsesbehov og ikke risikerte alvorlige reaksjoner ved retur til hjemlandet. Han hadde barn i Norge, men UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn som kunne begrunne opphold på humanitært grunnlag.
UNE omgjorde ikke sitt tidligere avslag på klagerens søknad om beskyttelse. UNE mente klageren ikke risikerte forfølgelse ved retur som etnisk hazara eller som følge av langvarig opphold utenfor hjemlandet. UNE mente familieinnvandring var riktig spor, siden klageren hadde familie i Norge. Klageren fikk bli i Norge mens søknaden ble behandlet.
UNE omgjorde UDIs avslag. UNE gjorde unntak fra underholdskravet fordi det forelå særlig sterke menneskelige hensyn og viste til felles barn som var norske statsborgere og et "langvarig og etablert familieliv", se instruks GI-08/2012.
Klagerne fikk ikke beskyttelse fordi UNE mente at asylforklaringen ikke var troverdig. Klagernes oppgitte identiteter som uregistrerte biduner fra Kuwait og statsløse var ikke sannsynliggjort. UNE la derfor heller ikke forklaringen om at ektefellen ble anholdt og torturert av kuwaitiske sikkerhetsmyndigheter til grunn. Siden det var ukjent hva som var familiens hjemsted, var det ikke mulig å gjøre en «barnets beste» vurdering og ta stilling til hva som er den beste løsningen for barna.