I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerens oppholdstillatelser og flyktningstatus ble tilbakekalt fordi han hadde oppgitt uriktig identitet til norske myndigheter. Han hadde først søkt om Schengen-visum under en identitet, og deretter søkt om beskyttelse i en annen. Klageren ble også utvist med varig innreiseforbud.
Klageren hadde fått oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker. Senere viste det seg at studiedokumentasjonen han hadde lagt frem, var falsk. Oppholdstillatelsen hans ble derfor tilbakekalt. I tillegg ble han utvist og innmeldt i SIS.
Klagerens familieinnvandringstillatelse ble tilbakekalt fordi han ikke hadde bodd sammen med ektefellen i storparten av perioden tillatelsen gjaldt for. Han måtte likevel ikke forlate Norge, siden UDI hadde innvilget ham en ny oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn knyttet til parets barn i Norge. Søknaden om permanent oppholdstillatelse ble avslått fordi han ikke oppfylte kravet til tre års botid.
Klageren hadde oppholdstillatelse i Norge for å leve sammen med ektefellen. Paret ble separert og flyttet fra hverandre, og deler av hans oppholdstillatelse ble derfor tilbakekalt. UNE tok utgangspunkt i forklaringen om flyttetidspunkt, ikke separasjonstidspunktet.
Nemnda kalte tilbake klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelse og flyktningstatus fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt beskyttelsesbehov. Kripos hadde gjennomført en ansiktssammenligning, som viste at han hadde hatt visum til Norge under en annen identitet. Nemnda fant ikke forklaringen om homofili troverdig.
Nemnda tilbakekalte klagerens oppholdstillatelse og flyktningstatus fordi hun hadde benyttet to ulike identiteter i møte med norske utlendingsmyndigheter. Nemnda opphevet samtidig UDIs utvisningsvedtak og ga henne opphold på humanitært grunnlag av hensyn til hennes barn. Tillatelsen ble begrenset grunnet tvil om identiteten. Hun fikk også 3 års tilleggstid før hun kan få en permanent tillatelse.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt på grunn av flere uriktige og tilbakeholdte opplysninger om blant annet identitet. Under tvil ble han ikke utvist av hensyn til hans barn. Nemnda viste til morens helsetilstand og at det var uvisst hvor lenge en familiesplittelse kunne vare. Han fikk en ny midlertidig oppholdstillatelse og tre års tilleggstid før en søknad om permanent oppholdstillatelse kan innvilges.
UNE endret UDIs avgjørelse og bestemte at klagerens oppholdstillatelse likevel ikke skulle tilbakekalles. UNE la vekt på at klageren var et barn, født og oppvokst i Norge, med sterk tilknytning til landet.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi vedtakene var ugyldige. Ektefellen hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte asyl, og derfor baserte alle familiens tillatelser seg på uriktig faktisk grunnlag.
Klagerens statsborgerskap ble likevel ikke tilbakekalt. Nemnda mente tilbakekall var uforholdsmessig blant annet på grunn av hans tilknytning til Norge.
