I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk oppholdstillatelse som flyktning i Norge. Nemnda trodde på at han hadde forlatt islam og dermed risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.
Saken gjaldt hvorvidt en klager fra Mogadishu fylte kriteriene for flyktningstatus etter utlendingsloven. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu per idag er så alvorlig at innbyggerne i sin alminnelighet risikerer å bli utsatt for overgrep.
UNE behandlet to saker i stornemnd i desember 2012. Sakene gjaldt klage over vedtak fra UDI om avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag. Sakene gjaldt to menn som etter egne opplysninger kommer fra Mogadishu.
Saken gjaldt opphør av flyktningstatus og tilbakekall av midlertidig oppholdstillatelse. Stornemnda kom til at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu er vesentlig endret de siste fem årene, og at endringen er av en tilstrekkelig varighet til at mange flyktninger kan returnere dit. Stornemnda behandlet to saker.
Klageren søkte for andre gang asyl i Norge. Han fryktet Taliban fordi han hadde hjulpet regjeringsstyrkene. UNE mente han ikke risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet, og avslo søknaden.
Klageren fikk oppholdstillatelse fordi hun var så fysisk svekket at hun ville komme i en svært vanskelig situasjon hvis hun skulle returnere alene til hjemlandet.
En mann fra Venezuela ba UNE om å omgjøre vedtaket om avslag på søknad om beskyttelse (asyl) og opphold på humanitært grunnlag. Saken ble behandlet i stornemnd fordi det kunne være aktuelt å etablere ny praksis i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra UNHCR om beskyttelse, se utlendingsforskriften § 16-4. Stornemnda mente at den generelle sikkerhetssituasjonen i Venezuela ikke er så alvorlig at det i seg selv gir krav på beskyttelse.
Klageren fikk beskyttelse i Norge. UNE vurderte henne som en enslig mor, og mente det var usikkert om hun hadde et trygt mannlig nettverk i hjemlandet. Hennes mindreårige sønn fikk også beskyttelse.
Klageren la frem nye opplysninger og fikk sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag vurdert på nytt. Nemnda mente at klageren risikerte å bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling ved retur til hjemlandet.
Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente det var usikkert om klageren fortsatt hadde et trygt mannlig nettverk i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.
