Søk i praksisbasen

Klagen på UDIs avslag på søknad om oppholdstillatelse i Norge i familiegjenforeningsøyemed ble ikke tatt til følge fordi UNE vurderte at det var sannsynlighetsovervekt for at hovedformålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.

Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle. Ekteskapet ble ikke ansett for å være et omgåelsesekteskap.

Søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det var et omgåelsesekteskap. Klageren ble utvist fordi hun gav uriktige opplysninger om formålet med inngåelsen av ekteskapet. Hun søkte så asyl flere år senere og fikk avslag. Hun reiste ikke ut, men etablerte seg hos ektefellen. De fikk to barn under hennes ulovlige opphold. Utvisning omgjort uht til ett av barnas psykiske helse. UDI ble bedt om å vurdere betydningen av de etterfølgende forholdene, dvs. etablert samliv og felles barn

Nemnda omgjorde tidligere vedtak. Ekteskapet var et omgåelsesekteskap, men klageren fikk likevel oppholdstillatelse etter vurdering av "kan-skjønnet".

Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble kalt tilbake fordi det var sannsynlighetsovervekt for at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Hovedformålet om opphold var så fremtredende at UNE mente at adgangen til å tilbakekalle burde benyttes.

Klageren ble innvilget oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle. Ekteskapet ble ikke ansett som et omgåelsesekteskap.

UNE omgjorde UDIs avslag på søknad om familieinnvandring. Etter en konkret vurdering mente UNE at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at det hovedsakelige formålet med ekteskapet var at klageren skulle få opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE la blant annet vekt på etterfølgende forhold som kastet lys på situasjonen på tidspunktet for ekteskapsinngåelsen.

Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").

UNE var ikke enig med UDI i at søknaden kunne avslås med henvisning til at ekteskapet mellom klageren og referansen i Norge var et såkalt omgåelsesekteskap etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Under enhver omstendighet var det heller ikke grunnlag for å avslå etter "kan"- skjønnet. Søknaden ble likevel avslått fordi vilkårene for underhold ikke var oppfylt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at tillatelse ble nektet.