I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk beholde sitt norske statsborgerskap fordi nemnda mente det ville være uforholdsmessig å kalle det tilbake. Nemnda la stor vekt på klagerens helseproblemer i Norge, og at disse var langvarige og kunne ha årsak i forhold fra før hun kom til Norge. Nemnda la også vekt på at hun hadde medvirket til å avklare identiteten, hennes tilknytning til Norge og at hun var godt integrert.
Klageren ble utvist for fem år fordi hun hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i et drøyt år etter at hun fikk endelig avslag på sin søknad om beskyttelse.
UNE omgjorde ikke tidligere avslag på søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag. Klageren fastholdt tidligere opplysninger og oppga at hun i tillegg har vært politisk aktiv i sosiale medier. UNE mente at klageren har bygget ut sin forklaring over tid og at det svekker tillitten til forklaringen.
Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi UNE mente det forelå sterke menneskelige hensyn og at det ikke var avgjørende innvandringsregulerende hensyn. Avgjørende for utfallet av saken var nye opplysninger om klagerens helsetilstand. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke har lagt fram tilfredsstillende dokumentasjon på sin identitet.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med far fordi han ikke var igjen i hjemlandet uten foreldre. Moren bodde fortsatt i hjemlandet. Det hadde ikke betydning at moren hadde helseproblemer fordi vilkåret er objektivt. Klagerens egne helseproblemer tilsa heller ikke at klageren var helt avhengig av personlig hjelp fra faren i Norge.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med søsken i Norge. Verken klageren eller broren var under 18 år. Klagerens funksjonshemming kunne ikke begrunne en tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring talte imot.
Klageren var utvist med varig innreiseforbud fordi han var dømt til fem års fengselsstraff for voldtektsforsøk og trusler. Klageren ba UNE omgjøre vedtaket fordi han ikke kunne returneres til hjemlandet på grunn av sine psykiske lidelser. UNE mente at retur til hjemlandet ikke ville være et brudd på den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3.
UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak om utvisning med varig innreiseforbud fordi UNE mente at det tidligere vedtaket ikke var ugyldig, og det heller ikke var nye forhold som tilsa at vedtaket burde endres.
Klageren hadde en midlertidig begrenset oppholdstillatelse fordi han var ekskludert fra flyktningstatus. Han ba om opphold på humanitært grunnlag fordi han hadde helseproblemer, men UNE mente at problemene ikke var alvorlige nok. Hans tilknytning til Norge ga heller ikke grunnlag for å gi ham tillatelse på humanitært grunnlag.
