I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente hun hadde et trygt mannlig nettverk på hjemstedet. Det at hun hadde barn i Norge ga ikke grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å søke om familieinnvandring.
Klagerne fikk ikke familieinnvandring med sin far i Norge fordi han ikke oppfylte kravet til forsørgelse (underholdskravet). Barna har omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke unntak for kravet til fremtidig inntekt, se instruks GI-08/2011.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin far i Norge fordi faren ikke oppfylte kravet til forsørgelse (underholdskravet). Barnet hadde en omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke grunnlag for unntak fra kravet til fremtidig inntekt.
Klageren fikk familieinnvandring med sin samboer i Norge. Det var åpenbart at samlivet var frivillig og det var derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge partene må ha fylt 24 år.
Klagerens far hadde gitt uriktige opplysninger om sin og familiens identitet, og klagerens oppholdstillatelse ble derfor tilbakekalt. Han fikk imidlertid en ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Klageren var straffedømt flere ganger, og UNE mente at hensynet til offentlig orden tilsa at han skulle utvises. UNE mente også at han utgjorde en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.
Klagerne fikk ikke familieinnvandring med samboer/far i Norge fordi kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Det ble ikke gjort unntak fra kravet til fremtidig inntekt fordi søknaden ikke var fremmet innen ettårsfristen.
Nemnda vurderte om det kunne gjøres unntak fra kravet om selvforsørgelse fordi klageren hadde et sykt barn med stort pleiebehov. Nemnda kom til at det ikke kunne gjøres unntak på grunn av "særlige grunner". Klageren kunne på sikt oppfylle kravet om selvforsørgelse.
Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud. Klageren var straffet for grov narkotikakriminalitet og var også straffet tidligere. UNE mente at hensynet til offentlig orden tilsa at han skulle utvises, og at han utgjorde en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. Vedtaket ble ikke ansett uforholdsmessig. Klageren har norske barn som han har felles foreldreansvar for og samvær med.
