Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke visum for å besøke familien i Norge. Søknadshistorikk og manglende etterlevelse av et endelig avslag på søknad om beskyttelse var sterke innvandringsregulerende hensyn som talte mot å gi visum. Det var også sannsynlig at formålet med søknaden ikke var besøk, men oppholdstillatelse.

Avslag på søknad om utlendingspass for barn født i Norge.Vilkårene etter utl § 64 annet ledd eller utf § 12-5 annet ledd var ikke oppfylt. Saken ble særlig vurdert etter utf § 12-5 tredje og femte ledd. UNE viste til at barnets foreldre hadde en reell mulighet til å skaffe hjemlandets pass til barnet. Barnets beste tilsa da kke noe annet.

Klageren fikk ikke innvilget permanent oppholdstillatelse fordi hun ikke fylte kravet til selvforsørgelse. UNE gjorde ikke unntak fra kravet selv om klageren anførte at hun hadde helseutfordringer og var aleneforsørger. Engangsbeløp klageren fikk utbetalt fra NAV i forbindelse med fødsel ble ikke medregnet i klagerens inntekt.

Klageren fikk norsk utlendingspass fordi "særlige grunner" tilsa det, jf. utlendingsforskriften § 12-5 fjerde ledd. UNE viste til at klageren i praksis ikke kunne få pass fra hjemlandet fordi hun var under barnevernets omsorg.

Klageren fikk familieinnvandring med en forelder i Norge etter at UNE omgjorde sitt gyldige vedtak. Forelderen i Norge fikk fornyet sin oppholdstillatelse kort tid etter avslagsvedtaket. Forelderen kunne ikke klandres for forsinkelsen.

Klagerne fikk ikke familieinnvandring med ektefelle/far i Norge fordi han ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Det ble heller ikke gjort unntak fra underholdskravet fordi søknaden ikke var fremmet innen ettårsfristen.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi hun ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin far i Norge fordi faren ikke hadde del i foreldreansvaret. Klageren hadde fylt 18 år på UNEs vedtakstidspunkt, men vilkårene for en oppholdstillatelse var heller ikke oppfylt på 18 års dagen. Klageren ble heller ikke ansett som forsørget barn over 18 år.

Barnet fikk ikke familieinnvandring med fostermor i Norge fordi hun ikke har vært et etablert medlem av fostermorens husstand.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin far i Norge fordi faren ikke oppfylte kravet til forsørgelse (underholdskravet). Barnet hadde en omsorgsperson i hjemlandet og det var derfor ikke grunnlag for unntak fra kravet til fremtidig inntekt.