I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
To mindreårige gutter fikk ikke oppholdstillatelse med sin far i Norge fordi underholdskravet ikke var oppfylt. Det var heller ikke grunn til å gjøre unntak fra vilkårene om familieinnvandring.
Klageren fryktet represalier ved retur til Afghanistan, men UNE mente han ikke risikerte forfølgelse dersom han reiste hjem. Han hadde familie i Norge, men UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge.
UNE kalte tilbake klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser fordi de bygget på uriktig grunnlag. Klageren hadde fått oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle, som senere fikk tilbakekalt sitt norske statsborgerskap fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet. UNE avslo også klagerens søknad om norsk statsborgerskap. Begge ektefellene fikk nye tillatelser på humanitært grunnlag.
Klageren fikk fortsatt ikke oppholdstillatelse i Norge. UNE mente han ikke hadde et beskyttelsesbehov og ikke risikerte alvorlige reaksjoner ved retur til hjemlandet. Han hadde barn i Norge, men UNE mente det ikke forelå sterke menneskelige hensyn som kunne begrunne opphold på humanitært grunnlag.
Klageren og datteren fikk innvilget oppholdstillatelse som flyktninger. Nemnda mente de risikerte forfølgelse ved retur, på grunn av situasjonen for kvinner i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.
UNE omgjorde ikke sitt tidligere avslag på klagerens søknad om beskyttelse. UNE mente klageren ikke risikerte forfølgelse ved retur som etnisk hazara eller som følge av langvarig opphold utenfor hjemlandet. UNE mente familieinnvandring var riktig spor, siden klageren hadde familie i Norge. Klageren fikk bli i Norge mens søknaden ble behandlet.
Klageren søkte oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag fordi han mente at han hadde blitt mishandlet i samlivet med sin tidligere ektefelle. UNE mente at klageren ikke hadde blitt mishandlet i samlivsforholdet, ut ifra hvordan dette begrepet skal forstås etter utlendingsloven.
Klagerne fikk ikke beskyttelse fordi UNE mente at asylforklaringen ikke var troverdig. Klagernes oppgitte identiteter som uregistrerte biduner fra Kuwait og statsløse var ikke sannsynliggjort. UNE la derfor heller ikke forklaringen om at ektefellen ble anholdt og torturert av kuwaitiske sikkerhetsmyndigheter til grunn. Siden det var ukjent hva som var familiens hjemsted, var det ikke mulig å gjøre en «barnets beste» vurdering og ta stilling til hva som er den beste løsningen for barna.
