Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke varig oppholdsrett fordi hun hadde hatt et lengre opphold i utlandet og dermed ikke hadde vært sammenhengende i Norge de siste fem årene.

Klageren hadde oppholdt seg ulovlig i Norge i over ett år. Han ble derfor utvist med to års innreiseforbud. UNE mente at dette ikke var uforholdsmessig ovenfor klageren. Han hadde heller ingen nær familie i Norge.

Klageren søkte om visum etter EØS-regelverket som familiemedlem av EU/EØS-borger som skulle reise som turist til Norge. UNE mente i motsetning til UDI at det var sannsynliggjort at EU/EØS-borgeren skulle reise som turist til Norge.

Klageren søkte om visum etter EØS-regelverket som familiemedlem av EU/EØS-borger bosatt i Norge. UNE mente i likhet med UDI at det ikke var sannsynliggjort at det forelå et reelt forsørgelsesbehov.

Klageren fikk ikke varig oppholdskort fordi ektefellen (EØS-borgeren) ikke hadde hatt oppholdsrett i fem sammenhengende år i Norge.

En kvinne fikk avslag på søknad om oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger. UNE mente det ikke var dokumentert at hun var forsørget av referansepersonen i hjemlandet.

Referansen (EØS-borgeren) hadde ikke hatt opphold i fem sammenhengende år som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende fordi hun hadde mottatt kontantstøtte og dagpenger etter frivillig oppsigelse. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for varig oppholdsrett.

Klageren ble varig utvist på grunn av ilagt straff for grov narkotikaovertredelse. UNE mente at klageren utgjorde en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.

Det var ikke dokumentert at referansepersonen hadde utøvd EØS-rettighetene i utlandet. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for å få oppholdskort som medfølgende familiemedlem.

Klageren ble dømt til fengsel for flere overtredelser av vegtrafikkloven i 2020/2021. Han ble ansett som en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn, og hensynet til offentlig orden tilsa at han ble utvist. UNE mente at utvisning ikke var uforholdsmessig. Innreiseforbudet ble satt til to år.