Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke fornyet sitt reisebevis for flyktninger. UNE mente at det var særlig grunn til å nekte ham reisebevis, fordi det var tvil om hans identitet.

Klageren fikk likevel reisebevis for flyktninger. UNE mente det ikke lenger var tvil om hans identitet.

UNE omgjorde sitt avslag på familieinnvandring. Etter en helhetsvurdering mente UNE at klagerens identitet nå var sannsynliggjort, på bakgrunn av dokumenter utstedt både før og etter hans ankomst Norge.

Klageren fikk innvilget beskyttelse i Norge i 1 år fordi nemnda mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Avgjørende for nemnda var den senere utviklingen i Eritrea og Etiopia.

Klageren fikk reisebevis for flyktninger fordi UNE mente at klageren hadde sannsynliggjort sin identitet.

Klageren fikk ikke opphevet begrensingene i sin midlertidig oppholdstillatelse. UNE mente det fortsatt var tvil om hennes identitet.

Klageren fikk ikke begrensningene i sin midlertidige oppholdstillatelse opphevet da han søkte om fornyet tillatelse, fordi det fortsatt var tvil om hans identitet.

Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse fordi det ikke fantes nye opplysninger som tilsa at han hadde et beskyttelsesbehov. At klageren har familie i Norge gir ikke alene grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, og UNE mente klageren måtte søke om opphold etter reglene om familieinnvandring.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag fordi han hadde barn i Norge som han var primæromsorgsperson for, og derfor måtte få opphold på humanitært grunnlag. UNE avslo anmodningen og henviste ham til å søke om familiegjenforening.

Klagerens oppholdstillatelse ble tilbakekalt fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet. UNE mente han bevisst hadde gitt uriktig informasjon, og skaffet seg opphold på falske premisser. Han ble også utvist fra Norge med varig innreiseforbud.