Søk i praksisbasen

Klageren fikk innvilget reisebevis for flyktninger. UNE mente at det ikke lenger var tvil om klagerens identitet og at den oppgitte identiteten nå var sannsynliggjort.

Klageren søkte om reisedokument for å kunne besøke sin syke mor. UNE mente det ikke var dokumentert at hun var livstruende syk, og henviste ham til å kontakte hjemlandets myndigheter.

Klageren fikk likevel reisebevis for flyktninger. UNE mente det ikke lenger var tvil om hans identitet.

Klageren fikk ikke fornyet sitt reisebevis for flyktninger. UNE mente at det var særlig grunn til å nekte ham reisebevis, fordi det var tvil om hans identitet.

Klageren ble nektet reisebevis fordi han ikke hadde sannsynliggjort sin identitet. Klageren hadde benyttet flere identiteter og brukt et falskt dokument i møte med norske myndigheter. Det senere fremlagte passet hadde ikke nødvendig pålitelighet til å avklare hans identitet.

UNE omgjorde sitt avslag på familieinnvandring. Etter en helhetsvurdering mente UNE at klagerens identitet nå var sannsynliggjort, på bakgrunn av dokumenter utstedt både før og etter hans ankomst Norge.

Klagerens statsborgerskap ble tilbakekalt fordi en verifisering viste at han hadde en annen identitet enn han hadde oppgitt.

Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse fordi det ikke fantes nye opplysninger som tilsa at han hadde et beskyttelsesbehov. At klageren har familie i Norge gir ikke alene grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, og UNE mente klageren måtte søke om opphold etter reglene om familieinnvandring.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag fordi han hadde barn i Norge som han var primæromsorgsperson for, og derfor måtte få opphold på humanitært grunnlag. UNE avslo anmodningen og henviste ham til å søke om familiegjenforening.

Klageren fikk avslag på søknad om statsborgerskap fordi identiteten hennes ikke var klarlagt. Det var tvil om identiteten hennes, som verken kunne avhjelpes av fremlagt pass eller DNA-test.