I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med norsk ektefelle. Det var ikke dokumentert at ektefellen var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Bangladesh. Ekteskapet var ikke anerkjent i Norge, se ekteskapsloven § 18a annet ledd bokstav c.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi 24-års kravet ikke var oppfylt, og det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskapet ikke anerkjennes i Norge. Referansepersonen var ikke skilt fra sin tidligere ektefelle da han giftet seg med klageren. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse fordi ekteskap inngått ved stedfortreder ikke anerkjennes i Norge. UNE mente at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra vilkårene for familieinnvandring.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gifte seg med forloveden i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at de skal inngå ekteskap. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun vil forlate Norge dersom en senere søknad om opphold avslås.
Klageren fikk avslag på søknad om 6 måneders oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at partene kom til å gifte seg innen 6 måneder. Det var heller ikke sannsynliggjort at klageren ville forlate Norge dersom en søknad om videre opphold skulle avslås.
Klageren fikk ikke tillatelse for å komme til Norge og gifte seg med sin forlovede, fordi det ikke var sannsynliggjort at klageren vil returnere til hjemlandet dersom en senere søknad om oppholdstillatelse blir avslått. Søknaden ble også avslått fordi 24-årskravet ikke var oppfylt.
UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak om avslag på søknad om familieinnvandring fordi ekteskapet var et omgåelsesekteskap. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde benyttes (kan-skjønnet).
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi ektefellen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok uføretrygd, men inntekten tilsvarte ikke «full minste årlige ytelse» etter folketrygdloven.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Ektefellen (referansepersonen) oppfylte verken kravet om nok fremtidig inntekt eller tidligere inntekt. Det var heller ikke grunnlag for å gjøre unntak fra noen av vilkårene.
