I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk avslag på søknad om 6 måneders oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at partene kom til å gifte seg innen 6 måneder. Det var heller ikke sannsynliggjort at klageren ville forlate Norge dersom en søknad om videre opphold skulle avslås.
Klagerens søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det ikke var dokumentert at klageren og referansepersonen hadde bodd sammen i et etablert og fast samboerskap i minst to år.
Klageren fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse fordi ekteskapet ble ansett å være inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").
Klageren fikk ikke familieinnvandring med norsk ektefelle. Ektefellen var registrert som separert, men ikke skilt fra sin tidligere ektefelle i Norge på tidspunktet han inngikk ekteskap med klageren. Ekteskapet ble derfor ikke anerkjent i Norge.
Klageren fikk familieinnvandring med sin ektefelle i Norge. Det var åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig og derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge ektefeller må ha fylt 24 år.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap).
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle i Norge, fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok uførepensjon, men inntekten tilsvarte ikke "full minste årlige ytelse" etter folketrygdloven.
Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å komme til Norge og gifte seg med sin forlovede, fordi forloveden opplyste at forholdet var over og at hun ikke lenger ønsket at klageren skulle komme til Norge.
Klageren fikk ikke fornyet sin oppholdstillatelse i Norge fordi det var klar sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse ble benyttet ("kan-skjønnet").
