Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med ektefellen i Norge, fordi kravet til forsørgelse (underhold) ikke var oppfylt. Referansepersonen drev eget enkeltpersonforetak, men det var ikke innrapportert inntekt til Skatteetaten. Det var heller ikke innsendt dokumentasjon på inntekt.

Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger, fordi UNE mente hovedhensikten hans med å inngå ekteskapet var å få oppholdskort.

Klageren fikk avslag på søknad om familiegjenforening fordi ekteskapet ikke var sannsynliggjort.

UNE omgjorde UDIs vedtak om utvisning. UNE mente at klageren ikke hadde gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i forbindelse med søknad om familiegjenforening med ektefelle i Norge. UNE mente at klageren i etterkant av tillatelsen var åpen om at formålet med ekteskapet i første rekke var å få en oppholdstillatelse. Disse opplysningene kunne derfor ikke danne grunnlag for utvisning.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring til Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at hun var gift med referansepersonen.

Klageren fikk ikke oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Det var ikke dokumentert at hans norske kone hadde utøvet EØS-rettigheter i det europeiske landet de flyttet til Norge fra.

Klageren fikk familieinnvandring med ektefelle i Norge. Det var åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig og det var derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge ektefeller må ha fylt 24 år.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med norsk ektefelle. Det var ikke dokumentert at ektefellen var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Eritrea.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle, fordi kravet om forsørgelse ikke var oppfylt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i familieinnvandring med sin ektefelle i Norge, fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt.