Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse med ektefelle i Norge. Ekteskapet var inngått med stedfortreder og derfor ikke anerkjent i Norge.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi han ikke skal bo sammen med ektefellen. De var registrert separert i Folkeregisteret og bodde ikke sammen.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin ektefelle i Norge fordi ekteskapet var inngått mot klagerens vilje.

Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse, men fikk avslag fordi hun ikke oppfylte kravet om selvforsørgelse. Klageren ba om at det måtte gjøres unntak fra kravet fordi hennes ektefelle var syk og avhengig av hennes hjelp. UNE mente det ikke var grunnlag for å gjøre unntak.

Klageren søkte om permanent oppholdstillatelse, men oppfylte ikke kravet om selvforsørgelse. UNE mente det var særlige grunner til å gjøre unntak fra kravet. Klagerens ektefelle og sønn var avhengig av hennes hjelp, og hun mottok omsorgslønn fra kommunen nesten tilsvarende en fulltidsstilling.

Nemnda omgjorde UDIs vedtak, og klageren fikk oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger. Flertallet mente det er sannsynlig at ekteskapet ble inngått med det hovedformål å skaffe klageren lovlig opphold i EØS-området, men at partene gjennom samlivet fra 2018 -2021 må anses å ha etablert så nære og personlige bånd gjennom deres felles dagligliv at oppholdskort bør innvilges.

Klageren søkte oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefelle i Norge, som var under 24 år. Nemnda la til grunn at tvangsekteskap forekommer i Kosovo. Videre kom nemnda til at det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig, og at kravet om at begge parter hadde fylt 24 år derfor gjaldt. Klageren fikk ikke oppholdstillatelse, da det ikke var grunn til å gjøre unntak fra 24-årskravet.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok supplerende stønad. Referansepersonen hadde ikke oppholdstillatelse som flyktning og supplerende stønad kunne derfor ikke medregnes som fremtidig inntekt.

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi hun ikke oppfylte kravet til forsørgelse (underholdskravet). Referansepersonen mottok arbeidsavklaringspenger

Klageren fikk ikke varig oppholdskort som familiemedlem til en EØS-borger. Hans kone hadde ikke hatt sammenhengende oppholdsrett i Norge i fem år, og dermed hadde heller ikke han det.