Søk i praksisbasen

Klageren fikk oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn. UNE mente at klagerens psykiske helsetilstand og manglede tilknytning til Afghanistan gjorde at han hadde svake forutsetninger for å etablere seg i landet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at hun ville reise tilbake til hjemlandet ved tillatelsens utløp.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som student fordi det ikke var sannsynlig at han ville returnere til hjemlandet ved tillatelsens slutt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gå på folkehøgskole. UNE mente det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet ved oppholdstillatelsens slutt.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse som sesongarbeider fordi UNE mente det ikke var sannsynlig at han ville forlate Norge og Schengen ved tillatelsens utløp.

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var lite sannsynlig at han ville reise ut av Norge når visumet utløp.

Klageren fikk ikke visum til Norge for å delta i et utvekslingsprogram for studenter. UNE mente at hun skulle arbeide i Norge, og hun måtte ha oppholdstillatelse for å gjøre det.

Klageren fikk ikke visum for å besøke familie i Norge fordi UNE mente han ikke hadde dokumentert familierelasjonen.

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var usikkert om hun ville reise ut av Norge ved visumperiodens utløp. At hun ønsket å besøke barn og barnebarn i Norge var ikke en velferdsgrunn som kunne veie opp for hennes svake returforutsetninger. Hun hadde blant annet et oppholdskort fra Tyrkia som snart ville utløpe.

Klageren fikk ikke visum på grunn av lave returforutsetninger. De velferdsmessige hensynene var ikke tilstrekkelige tungtveiende.