Søk i praksisbasen

Klageren fikk ikke midlertidig opphold som student fordi UNE mente det ikke var tilstrekkelig sannsynlig at han ville reise hjem igjen etter endt opphold her.

Klageren fikk avslag på søknad om tillatelse for å studere i Norge fordi det ikke var sannsynlig at hun ville returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp.

Klageren fikk opphold på humanitært grunnlag fordi hun var psykisk syk, helsetilbudet i hjemlandet var begrenset, og hun manglet nettverk som kunne ta vare på henne ved retur. Tillatelsen ble begrenset fordi klageren ikke hadde dokumentert sin identitet.

Klageren fikk ikke studietillatelse fordi det ikke var sannsynliggjort at han ville reise hjem igjen etter endt utdanning.

Klageren fikk ikke visum for å besøke sin sønn i Norge fordi hun ble ansett å være en trussel mot folkehelsen på grunn av den pågående koronapandemien.

Klageren fikk ikke visum for å besøke sin datter i Norge fordi UDI mente at det var tvil om hun ville forlate Norge og Schengen ved visumets utløp. I klageomgangen ble avslaget begrunnet med at klagerens innreise ville utgjøre en trussel mot folkehelsen på grunn av den pågående koronasituasjonen.

Klageren fikk ikke visum til Norge fordi UNE mente det var tvil om hun ville returnere til hjemlandet ved visumperiodens slutt.

UNE omgjorde UDIs avslag og ga klageren visum for å besøke kjæresten i Norge. Etter endringer i regelverket knyttet til innreiserestriksjoner av hensyn til folkehelsen, var klageren nå omfattet av unntaket fra restriksjonene. Hun ble også ansett å ha tilstrekkelig gode returforutsetninger.

En mor fikk ikke tillatelse til foreldrebesøk med voksent barn i Norge. Returforutsetningene var ikke sterke nok til at det var sannsynlig at hun ville forlate Norge og Schengen-området når tillatelsen utløper.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for å gifte seg med forloveden i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at de skal inngå ekteskap. Det var heller ikke sannsynliggjort at hun vil forlate Norge dersom en senere søknad om opphold avslås.