I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
UNE mente at klageren mest sannsynlig hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet, og at disse var av vesentlig betydning for at han fikk oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap. Klageren hadde handlet mot bedre vitende og det var grunnlag for å tilbakekalle det norske statsborgerskapet og de tillatelsene dette bygget på. Tilbakekall var ikke uforholdsmessig.
UNE mente det var særlig grunn til å nekte klageren reisebevis for flyktninger fordi det var tvil om klagerens identitet. "Tidsmomentet" var uansett bare ett av flere momenter som kunne vektlegges, se HR-2017-2078-A.
Klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi de var gitt på feil grunnlag. Hans mor hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet.
Nemnda kalte tilbake klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelse og flyktningstatus fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt beskyttelsesbehov. Kripos hadde gjennomført en ansiktssammenligning, som viste at han hadde hatt visum til Norge under en annen identitet. Nemnda fant ikke forklaringen om homofili troverdig.
Klageren var mest sannsynlig etiopisk borger før hun søkte beskyttelse i Norge. Hun skaffet seg eritreisk statsborgerskap for å øke mulighetene for å få beskyttelse. Hun kunne trygt returnere til Etiopia og måtte gjøre et reelt forsøk på å få tilbake sitt etiopiske statsborgerskap. Innvandringsregulerende hensyn talte imot en oppholdstillatelse selv om dette ville være best for barna.
Klagerens midlertidige oppholdstillatelser ble tilbakekalt, og klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Årsaken var at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og asylgrunnlag. De tidligere vedtakene var dermed gitt på feil faktisk grunnlag.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.
Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og sin permanente oppholdstillatelse fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. UNE mente at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. UNE fant videre at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov og han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet. Han ble også utvist.
Klagerens midlertidige og permanente oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi foreldrene hadde forklart seg uriktig om slektskap og hennes beskyttelsesbehov.
Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og permanente oppholdstillatelse fordi faren hadde gitt uriktige opplysninger om eget og familiemedlemmers statsborgerskap. UNE mente også at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. Klagerens tilknytning til Norge var avgjørende for UNEs vurdering om at klageren skal få en ny midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.
