Søk i praksisbasen

Klageren og barna fikk ikke beskyttelse i Norge fordi UNE ikke trodde på klagerens forklaring om at hun hadde flyktet fra et tvangsekteskap.

Klageren fikk ikke beskyttelse fordi asylforklaringen ikke var troverdig. Hun forklarte at hun hadde rømt fra tvangsekteskap og dermed var uten trygt mannlig nettverk på hjemstedet.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi nemnda mente at hun som afghansk kvinne ville risikere forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk innvilget beskyttelse. Nemnda mente at situasjonen for kvinner i Afghanistan innebar at klageren risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.

UNE omgjorde sitt tidligere avslag fordi de under tvil la til grunn at klageren og barna manglet et trygt mannlig nettverk i hjemlandet.

Klageren ba UNE omgjøre avslaget på asylsøknaden. Hun kom med nye opplysninger om at hun hadde opplevd seksuelle overgrep. UNE trodde på deler av forklaringen, men mente det ikke var risiko for forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fikk beskyttelse i Norge fordi UNE mente hun ikke hadde et trygt mannlig nettverk å returnere til i hjemlandet.

Klageren ba UNE om å omgjøre sitt tidligere avslag på hennes asylsøknad, og kom med nye opplysninger i saken. UNE mente fortsatt at asylforklaringen hennes ikke var troverdig, og endret ikke sin tidligere vurdering.

Klageren fikk fortsatt ikke beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag. UNE mente hun hadde et trygt mannlig nettverk på hjemstedet. Det at hun hadde barn i Norge ga ikke grunnlag for opphold på humanitært grunnlag. UNE oppfordret klageren til å søke om familieinnvandring.

Klageren og datteren fikk innvilget oppholdstillatelse som flyktninger. Nemnda mente de risikerte forfølgelse ved retur, på grunn av situasjonen for kvinner i Afghanistan etter Talibans maktovertakelse.