I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klageren fikk avslag på søknad om 6 måneders oppholdstillatelse for å inngå ekteskap i Norge fordi det ikke var sannsynliggjort at partene kom til å gifte seg innen 6 måneder. Det var heller ikke sannsynliggjort at klageren ville forlate Norge dersom en søknad om videre opphold skulle avslås.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi referansepersonen ikke oppfylte kravet til fremtidig inntekt. Referansepersonen mottok supplerende stønad. Referansepersonen hadde ikke oppholdstillatelse som flyktning og supplerende stønad kunne derfor ikke medregnes som fremtidig inntekt.
Klageren fikk ikke familieinnvandring med sin norske kjæreste fordi de ikke hadde bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år. Klageren fikk heller ikke oppholdstillatelse for å gifte seg med kjæresten i Norge, fordi det ikke var sannsynliggjort at han vil forlate Norge dersom en senere søknad om opphold blir avslått.
Klageren fikk ikke midlertidig oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin datter fordi kravet til sikret underhold ikke var oppfylt. Det forelå ikke særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det ble gjort unntak fra underholdskravet.
Stornemnda tok stilling til om klageren skulle få oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, eller om hun skulle henvises til å søke om familieinnvandring med datteren. Datteren hadde fått beskyttelse av UDI fordi hun risikerte å bli utsatt for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. Stornemndas flertall mente at klageren skulle få oppholdstillatelse etter § 38.
Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med sin ektefelle i Norge. Det var åpenbart at samlivet var frivillig og det var derfor grunn til å gjøre unntak fra kravet om at begge partene må ha fylt 24 år.
UNE mente det forelå sterke rimelighetsgrunner i saken, og at klageren derfor måtte få søke om familieinnvandring fra Norge. Søknaden hans ble returnert til UDI for realitetsbehandling.
Klageren fikk avslag på søknad om familieinnvandring fordi kravet til forsørgelse ikke var oppfylt. Referansepersonen (klagerens ektefelle) oppfylte ikke kravet om nok inntekt frem i tid. Det var ikke særlig sterke menneskelige hensyn som tilsa at det skulle gjøres unntak fra kravet.
UNE omgjorde UDIs avslag. Klageren fikk oppholdstillatelse for familieinnvandring med ektefellen fordi kravet til forsørgelse nå var oppfylt. Klagerens ektefelle hadde dessuten blitt norsk statsborger og det var derfor ikke lenger et krav om at ektefellen hadde vært i heltidsaktivitet i fire år.
