I praksisbasen finner du sammendrag av et representativt utvalg av UNEs avgjørelser fra de siste fem årene. Du kan velge om du vil inkludere sammendrag eldre enn fem år i søket.
Klagerens midlertidige oppholdstillatelser ble tilbakekalt, og klageren ble utvist med varig innreiseforbud. Årsaken var at han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og asylgrunnlag. De tidligere vedtakene var dermed gitt på feil faktisk grunnlag.
Klagerens oppholdstillatelser ble tilbakekalt fordi vedtakene var ugyldige. Ektefellen hadde gitt uriktige opplysninger da han søkte asyl, og derfor baserte alle familiens tillatelser seg på uriktig faktisk grunnlag.
UNE mente at klageren mest sannsynlig hadde gitt uriktige opplysninger om sin nasjonalitet, og at disse var av vesentlig betydning for at han fikk oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap. Klageren hadde handlet mot bedre vitende og det var grunnlag for å tilbakekalle det norske statsborgerskapet og de tillatelsene dette bygget på. Tilbakekall var ikke uforholdsmessig.
UDIs vedtak om å tilbakekalle klagerens tillatelser ble omgjort fordi nemndas flertall mente det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde fått tillatelsene på uriktig grunnlag. Vedtaket om å utvise ham ble også omgjort som følge av dette.
Klageren fikk kalt tilbake sin flyktningstatus og sine tidligere oppholdstillatelser fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt statsborgerskap da hun søkte beskyttelse i Norge. Opplysningene var av vesentlig betydning for at hun hadde fått opphold i Norge. Verken overfor henne selv, ektefellen eller barna var det uforholdsmessig å utvise henne med to års innreiseforbud.
Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og permanente oppholdstillatelse fordi faren hadde gitt uriktige opplysninger om eget og familiemedlemmers statsborgerskap. UNE mente også at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. Klagerens tilknytning til Norge var avgjørende for UNEs vurdering om at klageren skal få en ny midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38.
Klageren fikk tilbakekalt sin midlertidige oppholdstillatelse med flyktningstatus og sin permanente oppholdstillatelse fordi han hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. UNE mente at det var riktig å benytte seg av adgangen til å kalle tilbake oppholdstillatelsene. UNE fant videre at klageren ikke hadde et beskyttelsesbehov og han var heller ikke vernet mot retur til hjemlandet. Han ble også utvist.
Klageren fikk beholde sitt norske statsborgerskap fordi nemnda mente det ville være uforholdsmessig å kalle det tilbake. Nemnda la stor vekt på klagerens helseproblemer i Norge, og at disse var langvarige og kunne ha årsak i forhold fra før hun kom til Norge. Nemnda la også vekt på at hun hadde medvirket til å avklare identiteten, hennes tilknytning til Norge og at hun var godt integrert.
Klageren fikk tilbakekalt statsborgerskapet fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet til norske myndigheter og fortiet at hun hadde fått oppholdstillatelse med en annen identitet. Nemnda kom til at det ikke var uforholdsmessig med tilbakekall, til tross for lang botid og relativt god integrering i Norge. Nemnda vurderte også om det var gyldig forfall i saken som tilsa at nemndmøtet bør utsettes på nytt.
