Søk i praksisbasen

Saken gjaldt spørsmål om ekteskapet mellom en mann fra Sri Lanka og ektefellen i Norge ble inngått med det hovedsakelige formål at mannen skulle få opphold i Norge (omgåelsesekteskap). UNE mente at det var et omgåelsesekteskap og at adgangen til å avslå tillatelse burde benyttes.

Nemnda omgjorde UDIs vedtak, og klageren fikk oppholdskort som familiemedlem til EØS-borger. Flertallet mente det er sannsynlig at ekteskapet ble inngått med det hovedformål å skaffe klageren lovlig opphold i EØS-området, men at partene gjennom samlivet fra 2018 -2021 må anses å ha etablert så nære og personlige bånd gjennom deres felles dagligliv at oppholdskort bør innvilges.

Klagen på UDIs avslag på søknad om oppholdstillatelse i Norge i familiegjenforeningsøyemed ble ikke tatt til følge fordi UNE vurderte at det var sannsynlighetsovervekt for at hovedformålet med inngåelsen av ekteskapet var å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge.

UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak om avslag på søknad om familieinnvandring fordi ekteskapet var et omgåelsesekteskap. Oppholdshensikten var så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde benyttes (kan-skjønnet).

Klageren fikk oppholdstillatelse i familieinnvandring med ektefelle. Ekteskapet ble ikke ansett for å være et omgåelsesekteskap.

Klageren ble utvist med fem års innreiseforbud fordi hun hadde gitt uriktige opplysninger om hovedformålet med sitt ekteskap med en norsk statsborger (omgåelsesekteskap).

Søknad om familieinnvandring ble avslått fordi det var et omgåelsesekteskap. Klageren ble utvist fordi hun gav uriktige opplysninger om formålet med inngåelsen av ekteskapet. Hun søkte så asyl flere år senere og fikk avslag. Hun reiste ikke ut, men etablerte seg hos ektefellen. De fikk to barn under hennes ulovlige opphold. Utvisning omgjort uht til ett av barnas psykiske helse. UDI ble bedt om å vurdere betydningen av de etterfølgende forholdene, dvs. etablert samliv og felles barn

Nemnda omgjorde tidligere vedtak. Ekteskapet var et omgåelsesekteskap, men klageren fikk likevel oppholdstillatelse etter vurdering av "kan-skjønnet".

Klagerens tillatelse i familieinnvandring med ektefelle ble kalt tilbake fordi det var sannsynlighetsovervekt for at klagerens hovedformål med ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). Hovedformålet om opphold var så fremtredende at UNE mente at adgangen til å tilbakekalle burde benyttes.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi ekteskapet var inngått i hovedsak for å gi klageren et oppholdsgrunnlag i Norge (omgåelsesekteskap). UNE avslo søknaden også fordi det var mest sannsynlig at ekteskapet var inngått mot en av partenes vilje.