Notatet baserer seg på en gjennomgang av vedtak og beslutninger fattet etter at ny utlendingslov trådte i kraft 01.01.2010. Avgjørelsene er valgt ut etter en gjennomgang av asylseksjonenes praksisoversikter.
Rundt 100 avgjørelser er gjennomgått, som i all hovedsak er fra årene 2013 og 2014. Notatet berører ikke praksis i saker som gjelder «lengeværende barn», eller saker hvor omsorgssvikt og barnevernstiltak er aktuelle problemstillinger. Det er egne praksisnotater for disse temaene.
Det foreligger en praksis dersom vurderingen som gjøres går igjen i et større antall saker. Det vil fremgå av notatet dersom vurderingen bare er funnet i et begrenset antall saker, og altså ikke representerer en etablert praksis. Det avgjørende har vært hva som står i begrunnelsen i vedtak eller beslutninger.
Det beror på en sammensatt og helhetlig vurdering om det skal gis oppholdstillatelse etter utlendingsloven (utl) § 38. Flere momenter vil være relevante, men vekten av momentene vil også variere etter hvilke forhold som gjør seg gjeldende i en konkret sak. Å gi en presis og uttømmende beskrivelse av terskelen for når tillatelse kan gis etter utl § 38, lar seg derfor vanskelig gjøre. Notatet tar først og fremst sikte på å gi en oversikt over utgangspunktene for vurderingene, og hvilke momenter som inngår i dem. Hvilket utfall en konkret sak skal ha, må nødvendigvis bero på omstendighetene i den konkrete saken. Det understrekes at momentene som omtales i notatet ikke er de eneste som er relevante, verken i hva som er et barns beste eller i vurderingen av om det skal gis tillatelse etter utl § 38.