De vanligste grunnene til at afghanere ber om beskyttelse er å være mindreårig uten omsorgspersoner i hjemlandet og frykt for Taliban. Det kan blant annet være på grunn av etnisitet og opphold i Vesten.
Tall fra de to siste årene viser at vi omgjør flere saker. Noen saker avslår vi på grunn av troverdighet, det vil si at vi ikke tror på søkerens forklaring om hva han har opplevd i Afghanistan. Når vi vurderer om en forklaring er troverdig, ser vi på helheten i saken. Blant annet ser vi på om forklaringen er sammenhengende, konsekvent og logisk, og fremstår som selvopplevd. Dessuten vurderer vi forklaringen opp mot andre opplysninger i saken, som for eksempel landinformasjon.
Hva vurderer vi?
UNE vurderer hver sak individuelt sett i lys av de endrede forholdene i landet.
Mange søkere sier at de er redde for Taliban fordi de har oppholdt seg lenge i Norge. De er redde for å bli sett på som vestliggjorte eller bli beskyldt for å være spioner eller frafalne. Noen er også redde for Taliban fordi de tilhører bestemte etniske eller religiøse grupper. Mange mener det er farlig å reise tilbake til Afghanistan på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen. Det gjelder særlig de som har bodd lenge i Iran eller Pakistan før de kom til Norge.
En del av de som har søkt beskyttelse, er kvinner, med eller uten barn, som viser til situasjonen for kvinner under Talibans styre. Andre søkere forklarer at de har konvertert til kristendommen, mens andre igjen har private konflikter med familiemedlemmer eller mektige menn i lokalsamfunnet. Årsaken kan være uenighet om ekteskap eller eiendom.
De to siste årene har vi behandlet flere saker som gjelder fornyelse av en oppholdstillatelse som er gitt med ulike begrensninger, blant annet fordi asylsøkeren ikke har lagt fram dokumentasjon på identiteten sin.
Alle som søker beskyttelse i Norge, har plikt til å medvirke til å avklare sin egen identitet. Søkere som har pass, må levere inn dette. Også andre dokumenter kan fungere som bevis for identitet. De som ikke har id-dokumenter, har plikt til å gjøre sitt beste for å skaffe det.
Dersom vi gir en tillatelse, vil vi konkludere med at søkerens identitet enten er sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort:
Sannsynliggjort identitet: Vi mener det er sannsynlig at søkeren er den hen sier hen er. Dokumenter og søkerens forklaring kan bidra til å sannsynliggjøre identiteten. Hovedregelen er at identiteten til en søker må være sannsynliggjort for at oppholdstillatelse kan gis.
Ikke sannsynliggjort: Vi mener det ikke er sannsynlig at søkeren er den hen sier hen er. Det skjer når søkeren ikke har medvirket til å avklare hvem hen er og hvor hen kommer fra, for eksempel ved å gi uriktige opplysninger. Hvorfor vi mener at identiteten ikke er sannsynliggjort, skal alltid stå i vedtaket.
Når vi opprettholder UDIs avslag, blir det vanligvis ikke konkludert med om søkerens identitet er sannsynliggjort eller ikke.
Det er først og fremst søkernes egne opplysninger om identitet UNE legger vekt på. Hvis de har forklart seg troverdig om hvem de er, vil vi si at identiteten er sannsynliggjort.
Tazkera er det nasjonale id-dokumentet. Rundt 60 prosent av befolkningen har tazkera. På grunn av mye korrupsjon og dokumentforfalskning legger vi ikke vekt på opplysningene i dokumentet. Det samme gjelder de fleste andre afghanske dokumenter. Afghanske myndigheter har siden 2018 utstedt E-tazkera (elektroniske ID-kort med chip og biometri) som holder høyere standard enn papir-tazkeraer. Dagens de facto myndigheter utsteder nå E-tazkera bare i de største byene. Vi har foreløpig ikke fått inn slike som dokumentasjon på identitet.
Den afghanske ambassaden i Oslo utsteder som hovedregel ikke pass, men forlenger gyldigheten av allerede utstedte pass. Mange afghanere har fått pass mens de har oppholdt seg i Norge. Vi mener vanligvis det er sannsynlig at de som har pass er borgere av Afghanistan. Samtidig er det usikkert om opplysningene i passet er riktige.
Selv om dokumenter fra Afghanistan er lite pålitelige, ønsker vi at søkerne legger fram de ID-dokumentene de har. Et pass utstedt ved ambassaden i Oslo kan bidra til å sannsynliggjøre hvem de er. De som har bodd i Iran eller Pakistan, kan ha ID-dokumenter som viser at de var flyktninger der. Dette er viktige dokumenter som vi ønsker at søkerne legger fram.
I tillegg til det søkerne forklarer, vurderer vi alltid om det er så farlig på stedet de kommer fra, at de trenger beskyttelse. Dette kaller vi vurderingen av sikkerhetssituasjonen. Både internasjonal rettspraksis og avgjørelser fra flere stornemnder i UNE, viser at terskelen for å gi en tillatelse på grunn av sikkerhetssituasjonen i et land, er høy.
For å gi en tillatelse må det generelle voldsnivået være slik at enhver person utsettes for en reell fare bare ved å være til stede i området. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har flere ganger uttrykt at dette bare vil være aktuelt i ekstreme tilfeller av voldelige og urolige situasjoner.
Vi er godt kjent med, og følger nøye med på den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i Afghanistan. UNE mener at den generelle sikkerhetssituasjonen ikke er til hinder for retur til Afghanistan. Vi gjør konkrete og individuelle vurderinger av den enkeltes beskyttelsesbehov.
All landinformasjon fra Afghanistan viser at det etter august 2021 har vært en kraftig nedgang i antall konfliktrelaterte voldshendelser og antall sivile som blir tilfeldige ofre for slike hendelser. Det er blant annet svært liten risiko for å bli rammet av kryssild. Den største sikkerhetsmessige trusselen som både Taliban og den afghanske sivilbefolkningen står overfor nå, er terrorangrep utført av Daesh, også kjent som ISKP (Islamic State Khorasan Province). UNE er også kjent med at det finnes spredte motstandsgrupper i enkelte provinser, som utfører angrep mot Taliban. Det er imidlertid ingen gruppe som utgjør en reell utfordrer til Taliban. Det er heller ikke noe som tilsier at det generelle voldsnivået og konfliktnivået vil øke betydelig i tiden framover, på en måte som får alvorlige følger for sivilbefolkningen.
Av sakene vi har behandlet de to siste årene, har vi i mange av dem endret UDIs vedtak og gitt en tillatelse. Alle kvinner og barn har fått oppholdstillatelse, som du kan lese mer om i denne saken. Andre årsaker kan være nye opplysninger i saken om fysisk og psykisk helse, eller konvertering.
Vi bruker mange ulike kilder. Mye av informasjonen vi bruker er samlet inn av Landinfo, som lager rapporter om temaer som er viktige for UDI og UNE. I tillegg er anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR, ekstern lenke) viktige. Vi leser rapporter fra blant annet European Union Agency for Asylum (EUAA, ekstern lenke) og United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA, ekstern lenke) og analyser fra Afghanistan Analysts Network (ekstern lenke). Vi følger også med på hva media og andre organisasjoner rapporterer.
Flere afghanske asylsøkere har bodd lenge i Iran eller Pakistan og opplyser at de har liten tilknytning til Afghanistan. En del opplyser at de er uten mannlig nettverk i Afghanistan. Det har stor betydning i mange saker om identiteten er avklart. Vi bruker mye ressurser på å vurdere og avklare identitet.
Statistikk for UNE
Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak i asylsaker.