EØS-saker

Alle som er borgere av EU- eller EFTA-land regnes som EØS-borgere.

EØS-saker er alle saker hvor EØS-borgere eller deres familier er involvert. Det er andre rettigheter og et annet regelverk som gjelder for EØS-borgere enn borgere utenfor EØS. Blant annet har EØS-borgere større bevegelsesfrihet enn borgere utenfor EØS. EØS-borgere er omfattet av et EU-direktiv som kalles Unionsborgerdirektivet. Dette er implementert i utlendingsloven som vi behandler sakene etter. Vi behandler saker om oppholdsrett, utvisning, bortvisning og tilbakekall.

I de fleste sakene vi behandler, har EØS-borgeren begått en straffbar handling og enten fått et forelegg eller ilagt fengselsstraff. Den straffbare handlingen kan blant annet være vinningskriminalitet, vold, narkotika- eller seksualforbrytelser.

Det er to vilkår som må oppfylles for at vi kan utvise en EØS-borger. Hensynet til offentlig orden eller sikkerhet må tilsi at han eller hun skal utvises. Dette vilkåret vil som oftest være oppfylt så lenge det er begått en straffbar handling. I tillegg er det et vilkår at EØS-borgeren må utgjøre en trussel mot grunnleggende samfunnshensyn. I dette ligger det at vi må foreta en fremtidsrettet vurdering av om EØS-borgeren vil kunne begå ny kriminalitet. Hvis det er det, skal det mye til for at vi lar være å utvise.

Videre ser vi på hvilke konsekvenser det har for EØS-borgeren å bli utvist. Hvis han eller hun har en familie i Norge, ser vi også på hvilke konsekvenser det har for familien. Disse konsekvensene vurderer vi opp mot hvor alvorlig det EØS borgeren har gjort er, og om det er fare for at han eller hun kommer til å begå nye straffbare handlinger. Det kalles en forholdsmessighetsvurdering.

Vi omgjør noen få saker. I de fleste av de sakene vi omgjør, mener vi at det ikke er fare for at EØS-borgeren kommer til å begå nye straffbare handlinger. Vi omgjør også noen saker der vi mener at EØS-borgerens tilknytning til Norge veier så tungt at vi mener at han eller hun allikevel ikke bør utvises.

Varig oppholdsrett er en forsterket rettighet EØS-borgere og deres familiemedlemmer kan få etter fem års sammenhengende lovlig opphold i Norge. Vi behandler en del saker i året hvor EØS-borgerne har fått avslag fordi de ikke har hatt fem års sammenhengende og lovlig opphold i Norge.

For å ha hatt et lovlig opphold i Norge, må en EØS-borger ha vært her som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, hatt tilstrekkelig midler eller vært student. Det er ikke nok bare å ha vært i Norge. Vi behandler mange saker der EØS-borgeren har vært i Norge, men ikke hatt et lovlig opphold. I de fleste av de sakene vi avslår, har EØS-borgeren arbeidet for lite til at han eller hun blir regnet som arbeidstaker etter regelverket.

Vi avslår en del søknader om oppholdskort for familiemedlemmer til EØS-borgere. Dette skyldes mange ulike grunner. Det kan være at familiemedlemmet til EØS-borgeren ikke har blitt tilstrekkelig forsørget i hjemlandet, eller at ekteskapet mellom en EØS-borger og familiemedlemmet er et omgåelsesekteskap. Vi avslår slike søknader også når EØS-borgeren ikke har lovlig opphold i Norge. For å ha hatt et lovlig opphold i Norge, må en EØS-borger ha vært her som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, hatt tilstrekkelig midler eller vært student. Det er ikke nok bare å ha vært i Norge.

Det er ikke mange vedtak som blir gjort om i UNE. I noen av sakene har vi gjort om fordi vi har fått dokumentasjon som UDI ikke hadde, eller fordi vi har vurdert saken annerledes enn UDI. I utvisningssaker har vi gjort om noen saker fordi vi mener at det ikke er en fare for at EØS-borgeren vil begå ny kriminalitet. I noen utvisningssaker har vi lagt større vekt på hensynet til barna enn på de lovbruddene som er begått. Vi har også gjort om avslag på søknader om oppholdskort der EØS-borgeren og familiemedlemmet kan dokumentere at de har et lovlig opphold når vi fatter vedtak.

EØS-regelverket gir en del rettigheter for EØS-borgere og deres familier. Det skal blant annet mer til for at EØS-borgere blir utvist enn borgere som kommer fra land utenfor EØS.

Hvis en EØS-borger får varig oppholdsrett i Norge, får han eller hun flere rettigheter i Norge. Blant annet er det ikke lenger et krav om at EØS-borgeren må være arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, ha tilstrekkelig midler eller være student, for å kunne oppholde seg i Norge.

De samme rettighetene gjelder for familiemedlemmene til EØS-borgere.

Hvis du har fått avslag på varig oppholdsrett, får du ikke den forsterkede rettigheten dette er. Hvis du har et lovlig opphold kan du likevel være i Norge. For å ha et lovlig opphold i Norge, må du være her som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, ha tilstrekkelig midler eller være student. Det er ikke nok bare å oppholde seg i Norge.

Hvis det er familiemedlemmet til EØS-borgeren som søker om varig oppholdsrett, er det EØS-borgeren som må dokumentere at han eller hun har hatt oppholdsrett i Norge, det vil si et lovlig sammenhengende opphold i fem år. Det er fordi familiemedlemmets rettigheter er avledet av EØS-borgerens rettigheter.

Ja, det kan de. De vanligste grunnene til at vi tilbakekaller er når EØS-borgeren gir uriktige opplysninger eller har latt være å fortelle om forhold av vesentlig betydning.

Ja, EØS-borgere og deres familiemedlemmer kan bli utvist. Les mer om dette på UDIs sider (ekstern lenke).

Les mer på UDI regelverk:

• Utlendingsloven kapittel 13 (Særlige regler for utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) og Konvensjon om opprettelse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen) (§§ 109 - 125))

• Utlendingsforskriften kapittel 19 (Særlige regler for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen)

• Unionsborgerdirektivet (Om unionsborgeres og deres familiemedlemmers ret til at færdes og opholde sig frit på medlemsstaternes område (2004/38/EF))