Alle barn har rett til å bli hørt
Kan du ikke se filmen?
Her kan du se bildene og lese teksten
Dette er Selma. Selma er glad i å spille fotball og hun liker å spille gitar.
Selma og familien hennes har lyst til å bo i Norge, men de har fått nei fra noe som heter UDI. Det har de klaget på, og nå er saken deres hos noe som heter UNE.
UNE skal se på saken deres en gang til, og det er de som til slutt bestemmer om Selma og familien får bo sammen i Norge.
Når UNE skal bestemme i en sak som handler om barn, for eksempel om Selma og familien skal få bo i Norge, så skal de tenke på hva som er best for barna. Men hvordan kan UNE vite hva som er best for barna? En måte er å høre på hva barna selv har å si.
Alle barn har nemlig rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til i saker som angår dem.
Det står det om i FNs Barnekonvensjon.
Dette betyr at Selma har rett til å si hva hun tenker og mener i saker som handler om henne selv eller familien hennes.
Når UNE jobber med saken til Selma og familien, må de være sikre på at de vet nok om Selma og hva som er det beste for henne.
Det er mange måter Selma kan fortelle UNE hva hun mener. Hun kan snakke med en voksen hun stoler på, for eksempel en forelder, en helsesøster, en lærer, en fotballtrener, en advokat, eller en annen voksen.
Selma kan be den voksne hun snakker med skrive ned og fortelle videre det hun har fortalt til de som jobber i UNE.
Selma kan også selv skrive brev, eller skrive en e-post, eller hun kan tegne. Hvis hun vil kan hun be en voksen hjelpe seg.
Noen ganger er det UNE som ber barn om å komme og snakke med dem. Det er helt frivillig, og barna kan ha med en voksen de stoler på.
UNE har taushetsplikt. Det betyr at det bare er de som jobber med saken til Selma som får vite hva hun har sagt.
Når Selma har sagt sin mening, så jobber UNE videre med saken til familien. At Selma blir hørt betyr ikke at hun kan bestemme hva som skal skje. Det er UNE som bestemmer i saken. Selv om UNE kan bestemme at familien ikke får bo i Norge, så er det aldri Selmas feil.
For å oppsummere:
- Barn har rett til å bli hørt. Det betyr at barn har rett til å si hva de tenker og mener i saker som handler om dem selv.
- Men barna må ikke hvis ikke de vil.
UNEs jobb er å høre på hva barna sier. UNE skal alltid tenke på hva som er det beste for barna, før de bestemmer om en familie får bo i Norge.
Alle barn har rett til å bli hørt og få mulighet til å delta i avgjørelser som angår dem. Det står det om i FNs barnekonvensjon (ekstern lenke). Dette betyr at du som er barn har rett til å si hva du tenker og mener i saker som handler om deg selv eller familien din. Det er bare du som kan bestemme om du vil bli hørt, ingen andre. Du bestemmer også hva UNE skal få vite og hva du ikke vil snakke om.
Det er mange måter du kan fortelle UNE hva du mener. Du kan snakke med en voksen du stoler på, som for eksempel en forelder, en helsesykepleier, en lærer, en fotballtrener eller advokaten i saken.
Den voksne du snakker med må skrive ned det du har fortalt og sende det til oss. Du kan også selv skrive til oss, eller tegne. Hvis du vil, kan du be en voksen hjelpe deg.
Noen ganger er det UNE som spør om du vil komme og snakke med oss. Det er helt frivillig. Gjelder det deg, kan du ha med en voksen du stoler på.
Du kan også selv be om å få snakke med oss. Sier vi ja, kan vi snakke sammen på internett, i et møterom hos UNE i Oslo eller på telefon. Når du kontakter oss, vil vi avtale hvordan vi skal snakke sammen.
Her kan du se en film om hvordan det er å være i et møte hos oss.
Som regel vil foreldrene dine få vite hva du har sagt. Har de en advokat, vil advokaten også få vite det. Men ønsker du å fortelle noe uten at foreldrene dine får vite hva det er, finner vi en god løsning. Da må du si fra om hva du vil holde hemmelig og helst hvorfor.
Vi må melde fra til barnevernet eller politiet hvis vi tror at du blir utsatt for vold eller overgrep. Du kan lese mer om hva barnevernet gjør på denne siden: Rettigheter for barn og unge i barnevernet – Barneombudet (ekstern lenke).
Når du har sagt din mening, jobber UNE videre med saken til familien din. At du blir hørt betyr ikke at du kan bestemme hva som skal skje. Det er alltid UNE som bestemmer ut fra de reglene som gjelder. Selv om UNE kan bestemme at noen i familien din ikke får bo i Norge, så er det aldri din feil.