Foto: Adobe stock
Av Marianne Granlund, avdelingsleder i Utlendingsnemnda
Skal EU-traktatens bestemmelser om unionsborgerskap gjelde i Norge? I hvilken grad skal EU-regler som ikke er del av EØS-avtalen likevel få betydning for Norge?
Det er det Campbell-saken handler om, som Mads Andenæs og Dag Sørlie Lund omtaler i Klassekampen 13. juni. At saken ble trukket, skriver de, var «antagelig en kjærkommen vei ut av en etter hvert umulig sak for staten». Slik er det ikke. Det er ikke for å få rett at UNE tar saker til Høyesterett. Det er for å få prinsipielle avklaringer av rettslig uavklarte og sammensatte spørsmål, som også gjør seg gjeldende i andre, lignende saker. Dette er ikke bare viktig for forvaltningen, men også for søkere å få klarhet i hvilke rettigheter de har etter gjeldende regelverk.
For det er ikke slik at alt er avklart med EFTA-domstolens uttalelse i saken, som er en rådgivende uttalelse. Det er derfor den skulle gå i storkammer i Høyesterett. På flere punkt i uttalelsen gjensto flere avklaringer som EFTA-domstolen overlot til Høyesterett å avgjøre. EFTA-domstolen gir sin uttalelse, men det er Høyesterett som gjør den endelige tolkningen av EØS-retten. Denne avklaringen fikk vi dessverre ikke.
Så nei, at motparten trakk saken, var ikke en «kjærkommen utvei» for UNE eller for søkerne våre. Vi hadde tvert imot sett frem til å få prinsipielt viktige spørsmål behandlet i Høyesterett.
Dette debattinnlegget ble først publisert i Klassekampen 19.06.2020 (ekstern lenke)