Avslag i familieetableringssak i Høyesterett

Ved søknad om oppholdstillatelse for familieetablering er det et krav at begge partene har fylt 24 år. Formålet med 24-årskravet er å bekjempe og motvirke tvangsekteskap. Men er det i strid med EMK artikkel 8 om retten til familieliv eller diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14?

Det er de sentrale spørsmålene som skal behandles i Høyesterett 8-9. november i saken til en kvinne fra Kosovo. 

Det kan gjøres unntak fra 24-årskravet dersom det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig. Det står i utlendingsloven § 41 a annet ledd (lovdata.no). I forarbeidene står det at partenes opprinnelse har betydning for praktiseringen av unntaksbestemmelsen. Hvis for eksempel begge parter har bakgrunn fra land eller områder hvor det er erfaring med at tvangsekteskap forekommer, kan det være vanskelig å fastslå at ekteskapet åpenbart er frivillig.

Om saken

Kvinnen fra Kosovo søkte familieetablering med norsk ektefelle. Hun var under 24 år og ektefellen i Norge var 25 år. Foreldrene til ektefellen var fra Kosovo. UNE avslo klagen på søknad om familieetablering fordi hun var under 24 år. UNE mente det heller ikke var grunn til å gjøre unntak fra 24-årskravet fordi det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig.

Dommen fra Borgarting lagmannsrett

I dom 7. mars 2022 konkluderte Borgarting lagmannsrett med at UNEs vedtak var gyldig. Dommen fra lagmannsretten finner du på Lovdata (ekstern nettside).

Lagmannsretten var enig med UNE i at det ikke var åpenbart at ekteskapet var frivillig, og at det derfor ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra 24-årskravet. Retten uttalte at det må gjøres en konkret helhetsvurdering av om ekteskapet åpenbart er frivillig. I den vurderingen må det legges vekt på konkrete forhold som kan tale for eller imot at ekteskapet er frivillig. I denne saken var det en rekke individuelle og konkrete omstendigheter som tilsa at ekteskapet ikke var frivillig.

Lagmannsretten uttalte at formålet med 24-årskravet er å bekjempe og motvirke tvangsekteskap. Dette er et legitimt formål som ivaretar den grunnleggende rettigheten alle har til fritt å velge ektefelle og å inngå ekteskap bare med sitt eget frie og fulle samtykke (FNs kvinnediskrimineringskonvensjon artikkel 16 nr. 1 bokstav b).

Retten til familieliv

Videre mente Lagmannsretten at UNEs avslag om familieetablering ikke var i strid med retten til familieliv etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Retten til familieliv gir ikke rett til opphold i en bestemt konvensjonsstat. Imidlertid har den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i sin praksis slått fast at en utlending kan ha utviklet så sterke bånd til en stat, at det etableres et vern etter EMK artikkel 8. Vurderingen av om avslaget krenker EMK artikkel 8, vil avhenge av om det foreligger en «fair balance» mellom de motstridende interessene.

Diskrimineringsforbudet

Lagmannsretten viste til at det avgjørende for å gjøre unntak av 24-årskravet er en konkret helhetsvurdering av om ekteskapet åpenbart er frivillig. Dette vurderingstemaet er ikke i seg selv i strid med diskrimineringsforbudet. Det sentrale spørsmålet for vurderingen av om det er i strid med diskrimineringsforbudet er om avslaget innebærer en forskjellsbehandling basert på etnisk opprinnelse. I denne saken mente lagmannsretten at det var klart at avslaget om familieetablering ikke krenket diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14. Vedtaket innebar ikke en forskjellsbehandling basert på etnisk opprinnelse. Det var en rekke individuelle og konkrete omstendigheter som tilsa at ekteskapet ikke var frivillig. Partenes bakgrunn fra Kosovo, hvor det er erfaring med ufrivillige ekteskap, var bare et utgangspunkt ved vurderingen.