To nye praksisbeskrivelser om opphør av flyktningstatus

Beskrivelsene gir et bilde av dagens praksis etter utlendingslovens § 37 første ledd bokstav e, og hva som har endret seg i de sakene som gjelder opphør av flyktningstatus for straffedømte.

Grunnen til at man får flyktningstatus er at man har behov for beskyttelse i Norge. Faller behovet bort, kan også flyktningstatusen falle bort. Dette kalles opphør av flyktningstatus. En tillatelse kan også opphøre når en person med flyktningstatus er straffedømt og vurderes utvist.

Hva skal til for at opphør vurderes?

Etter § 37 første ledd bokstav e kan rett til flyktningstatus opphøre dersom det skjer endringer i asylgrunnlaget som gjør at flyktningen igjen kan få beskyttelse i hjemlandet. Da har man ikke lenger behov for beskyttelse i Norge.

Det er ikke bare endringer i situasjonen i personens hjemland som kan føre til opphør av flyktningstatus. Det kan også være endringer i utlendingens personlige forhold som gjør at personen ikke lenger har et beskyttelsesbehov i Norge.

Når det er endringer på hjemstedet som begrunner opphør av en oppholdstillatelse, må det ha skjedd en vesentlig og stabil endring i sikkerhetssituasjonen. Kravet om vesentlige og stabile endringer er slått fast i flere avgjørelser fra Høyesterett.

Du finner praksisbeskrivelsen om opphør av flyktningstatus her

Ny forvaltningspraksis i opphørssaker for straffedømte

Saker om opphør av flyktningstatus for straffedømte skilte seg tidligere fra «vanlige» opphørssaker. I vanlige opphørssaker vurderer man opphør av flyktningstatus fordi endringene i utlendingens personlige situasjon eller situasjonen i hjemlandet er vesentlig og stabil. Det vil si av en viss varighet. I saker om opphør for straffedømte var UNEs praksis frem til sommeren 2022 at man kun gjorde en nåtidsvurdering av beskyttelsesbehovet. Det ble ikke gjort en vurdering av om endringene i beskyttelsesbehovet var vesentlige og stabile.

I denne type saker ble det blant annet lagt vekt på at personer som selv bidro til å aktualisere spørsmålet om opphør ved å begå kriminelle handlinger, ikke kunne regne med den samme forutberegneligheten som det vurderingen av vesentlig og stabil gir i vanlige opphørssaker. 

Etter sommeren 2022 har vi fått en endring av praksis. Endringen i praksis har sin bakgrunn i kritikk fra Sivilombudet og flere dommer fra Borgarting lagmannsrett. Praksis i denne type saker er nå lik den som gjøres i vanlige opphørssaker. Det vil si at det i alle saker om opphør av flyktningstatus, også for straffedømte, vurderes om endringene i sikkerhetssituasjonen ved retur er vesentlig og av en viss varighet. 

Du finner praksisbeskrivelsen om opphør av flyktningstatus for straffedømte her.

Antall opphørssaker har økt

Regelen om opphør av flyktningstatus har vært en del av utlendingsloven siden 1988, men tidligere var den ikke noe særlig i bruk. I de få sakene som hvert år ble behandlet var det stort sett snakk om opphør av flyktningstatus for straffedømte. Etter flyktningkrisen i 2015/2016 ble UDI og UNE instruert av Justisdepartement om å vurdere opphør i alle saker hvor det har skjedd store endringer i den sikkerhetsmessige, politiske eller menneskerettslige situasjonen i utlendingens hjemland. Det førte til en økning av opphørssaker. UNE har fra 2016 og frem til i dag behandlet mellom 10 og 30 saker i året om opphør av flyktningstatus. I tillegg kommer saker om opphør på grunn av utvisning etter straffedom.

De aller fleste opphørssakene har omhandlet personer fra Somalias hovedstad, Mogadishu. Der har det vært en vesentlig og stabil endring i sikkerhetssituasjonen som har gitt grunnlag for å fatte vedtak om opphør av utlendingenes flyktningstatus.