Alderskravet for familieetablering er ikke i strid med EMK artikkel 8 eller 14. Det slår Høyesterett fast i dom av 6. desember 2022.
Ved søknad om oppholdstillatelse for familieetablering er det et krav at begge partene har fylt 24 år. Formålet med 24-årskravet er å bekjempe og motvirke tvangsekteskap.
Spørsmålet for Høyesterett var om alderskravet på 24 år og måten dette er praktisert på, krenker klagerens rett til familieliv etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og/eller diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14. Konklusjonen er at UNEs vedtak om avslag på oppholdstillatelse hverken krenker retten til familieliv etter EMK artikkel 8 eller diskrimineringsforbudet i artikkel 14.
Dommen kan du lese på nettsidene til Høyesterett (hoyesterett.no).
Vedtaket er ikke i strid med EMK artikkel 8
Klageren mente at avslaget om oppholdstillatelse for familieetablering var en krenkelse av EMK artikkel 8 om retten til familieliv. Det ble blant annet vist til at det er usikkerhet om alderskravet er egnet til å forhindre tvangsekteskap, og at inngrepet i retten til familieliv går for langt for å oppnå et usikkert formål.
I dommen viser Høyesterett til at formålet med alderskravet, som er å motvirke tvangsekteskap, er et legitimt formål som har til hensikt å beskytte andres rettigheter og friheter.
Høyesterett trekker frem at departementet har bestemt at tiltaket skulle gjennomføres til tross for ulike oppfatninger om effekten av tiltaket i høringsrundene. Det vises også til at domstolene må være varsomme med å overprøve lovgivers valg av beskyttelsesnivå.
(90) Motforestillinger som er fremkommet, er vurdert og avveid av lovgiver. At alderskravet utilsiktet vil kunne ramme ekteskap som er frivillig inngått, er også vurdert, men lovgiver har her ment at de formålene alderskravet skal ivareta, er så viktige at regelen med den unntaksadgang loven gir anvisning på, ikke er uforholdsmessig.
Høyesterett konkluderer med at UNEs vedtak om å avslå søknaden om oppholdstillatelse bygger på en rimelig balanse mellom individets og samfunnets interesser. Vedtaket krenker da ikke EMK artikkel 8.
Det trekkes frem at selv om klageren på vedtakstidspunktet hadde barn med referansepersonen, hadde hun kort oppholdstid i Norge. Det var heller ingen opplysninger om at familielivet ikke kunne utøves i klagerens opprinnelsesland. Dessuten er det snakk om en midlertidig utsettelse ettersom klageren kan søke om opphold så snart alderskravet er oppfylt.
Vedtaket er ikke i strid med diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14
Det sentrale spørsmålet for vurderingen av om det er i strid med diskrimineringsforbudet er om avslaget innebærer en forskjellsbehandling basert på etnisk opprinnelse. Høyesterett fastslår at det ikke er grunnlag for å konkludere med at vedtaket krenker diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14. Det vises i avsnitt 113 til at avslaget ikke er basert alene på klagerens nasjonalitet eller etniske opprinnelse, men på en rekke individuelle og konkrete omstendigheter som samlet tilsier at ekteskapet ikke åpenbart er frivillig.
Høyesterett trekker frem at adgangen til å gjøre unntak fra 24-årskravet er snever, og beviskravet er strengt ved at det må være åpenbart at ekteskapet er frivillig.
(103) … Ved behandlingen av en søknad om familieetablering der minst en av partene er under 24 år, er det altså ikke tilstrekkelig å basere et avslag på søkerens opprinnelsesland eller kulturbakgrunn alene, sammenholdt med forekomsten av tvangsekteskap i det landet vedkommende kommer fra. Loven krever at det gjøres en individuell helhetsvurdering, og vurderingstemaet er om ekteskapet er åpenbart frivillig.
Du kan lese mer om bakgrunnen for saken og dommen fra Lagmannsretten her.