Kva er den nedre terskelen for utvising av EØS-borgarar utan varig opphaldsrett i Noreg? Det er eit av spørsmåla Høgsterett no skal ta stilling til.
Kor mykje skal til for å utvisa?
Saka reiser prinsipielle spørsmål om den nedre terskelen for utvising etter Utlendingslovas §122, første og fjerde ledd, som omhandlar EØS-borgarar utan varig opphaldsrett. Dette gjeld kva handlingar som kan seiast å utgjera ein tilstrekkeleg alvorleg trussel, og kva som skal til for å konstatera tilstrekkeleg grad av sannsyn for gjentaking, og om utvising er eit uforholdsmessig tiltak.
Høgsterett skal vurdera om UNEs vedtak om å utvisa mannen er gyldig, og kor alvorleg eit lovbrot skal vera for å kunne gi utvising.
Om saka
Saka gjeld ein rumensk mann som kom kom til Noreg som arbeidssøkjar i 2015, og har vore i Noreg ei rekke gongar etter det, utan å ha hatt fast bustadadresse i landet. Han har hatt enkelte småjobbar før han seinare fekk ei fast tilsetjing i eit firma.
Etter å mellom anna ha motsett seg en arrestasjon av politiet i 2016, fekk han eit førelegg på 8000 kroner. UDI oppretta utvisingssak på bakgrunn av bota, men vurderte til slutt at det ikkje var grunnlag for å utvise mannen.
Då han i 2019 fekk eit nytt førelegg, denne gongen for tjuveri, oppretta UDI ny utvisingssak. Han vart utvist med to års innreiseforbod, og UNE haldt seinare oppe utvisinga. UNE behandla søksmålsvarsel som eit krav om omgjøring, og vedtok i desember 2019 ikkje å omgjøre vedtaket.
Han vart uttransportert tilbake til Romania i september 2019 som følgje av utvisinga.
UNE fekk medhald i lagmannsretten
Lagmannsretten konkluderte i august 2021 at UNEs vedtak om å utvise var gyldig.
Ifølgje lagmannsretten må tre kriterium i realiteten vere oppfylt for at saksøkar kan utvisast. For det første må "omsynet til offentleg orden bety utvising", for det andre må det gjelda, eller er sannsynleg å gjelda "personlege forhold som inneber ein verkeleg, umiddelbar og tilstrekkeleg alvorleg trussel mot grunnleggande samfunnsomsyn", dvs. gjentakingsfare, og for det tredje må utvising ikkje vera eit uforholdsmessig tiltak.
Lagmannsretten meinte i vurderinga si at tjuveriet av sportsutstyret var ein tilstrekkeleg alvorleg straffbar handling til at omsynet til offentleg orden tilsa utvising.
Vurderer gjentakingsfaren
I vurderinga av ei mogleg utvising er òg gjentakingsfaren eit viktig spørsmål. Lagmannsretten viste i dommen sin til at saksøkar var tidlegare bøtelagt for tjuveri, og at han den gongen vart gjort oppmerksam på at utvisingsspørsmålet ville bli vurdert på nytt dersom han begjekk nye lovbrot.
At han likevel begår nye lovbrot betyr at det er ein gjentakingsfare i framtida.
I Utlendingslova står det:
§122. Utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet
EØS-borgarar og familiemedlemmene deira, og utlendingar som nemnt i dei 110 § fjerde ledda i lova med opphaldsrett etter § 111 anna ledd eller § 114 anna ledd, kan utvisast når omsynet til offentleg orden eller trygging betyr det. Det er eit vilkår for utvising at det hos utlendingen gjeld, eller må antakast å gjelda, personlege forhold som inneber ein verkeleg, umiddelbar og tilstrekkeleg alvorleg trussel mot grunnleggande samfunnsomsyn.
UNEs praksis
I dei fleste sakene om utvising av EØS-borgarar som UNE behandlar, har EØS-borgaren begått ei straffbar handling og enten fått eit førelegg eller ilagt fengselsstraff. Den straffbare handlinga kan mellom anna vera vinningskriminalitet, vald, narkotika- eller seksualbrot.