Vi har oppdatert et praksisnotat som beskriver vurderingene vi gjør i disse sakene.
Notatet omhandler rett til flyktningstatus på grunnlag av seksuell orientering etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a (lovdata.no). Det gjelder i hovedsak for asylsøkere som er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersexpersoner (LHBTI-søkere).
I forbindelse med den siste oppdateringen har UNE gått gjennom 45 vedtak og beslutninger fra 16 land. Sakene gjelder for det meste homofile søkere, og derfor omtales denne gruppen spesielt. Men praksis gjelder også for andre søkere som frykter forfølgelse på grunn av sin seksuelle orientering.
Må ha en velbegrunnet frykt for forfølgelse
Det sentrale spørsmålet i de fleste sakene er om søkeren har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av sin seksuelle orientering. Om faren er reell eller ikke, er en vurdering UNE gjør i hver enkelt sak. Hvis det er en tilstrekkelig risiko for forfølgelse ved retur, så har man en velbegrunnet frykt. Da kan man ha rett til flyktningstatus.
Forfølgelse er her forstått som handlinger som alene eller samlet utgjør en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter. I henhold til UNEs praksis er drap, tortur, mishandling og langvarig fengselsstraff eksempler på forfølgelse. I flere land vil for eksempel homofile, som er åpne om sin legning, risikere forfølgelse av myndighetene. Andre steder kan man også risikere forfølgelse fra privatpersoner.
Trakassering, diskriminering og sosial utstøtelse regnes i utgangspunktet ikke som forfølgelse.
Metode for vurderinger
For å vurdere om en asylsøker har velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av seksuell orientering, bruker UNE en metode basert på en Høyesterettsdom fra 2012.
Metoden består av fem hovedpunkter. Først vurderes søkerens faktiske legning eller hvordan legningen vil oppfattes av potensielle forfølgere i hjemlandet. UNE undersøker så risikoen for forfølgelse ved å være åpen om legningen. Vi gjør også en sannsynlighetsvurdering av søkerens adferd ved retur og om hen vil være åpen om sin legning, selv med risiko for forfølgelse.
Til slutt vurderes årsakene bak valget om eventuelt å skjule legningen, og om frykten for forfølgelse er en sentral grunn til hemmeligholdet.
Vi ser også på andre forhold som kan påvirke asylsøkerens rett til beskyttelse. En asylsøker kan for eksempel ha rett til flyktningstatus selv om risikoen oppstod i Norge, også kalt "sur place". I andre tilfeller kan det være sånn at hjemlandet kan gi beskyttelse til søkeren, eller at man kan henvise til internflukt. UNE kan i tillegg se på om det finnes andre grunner til at søkeren kan bli anerkjent som flyktning.